Rettferdiggjort uten lovgjerninger, ved tro

Rettferdiggjort uten lovgjerninger, ved tro.

Som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; alle er avveket.

Det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.

Så totalt fordervet er vi mennesker. Det nytter ikke å lappe på eller forbedre dette gamle menneske. Det er og forblir skyldig for Guds dom.

Men nu er Guds rettferdighet åpenbart uten loven, det vil si, Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus.

Vi blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger. Rom. 3, 28. Ved tro på Jesus Kristus får vi tilgivelse for våre synder.

Der finnes ikke tro — uten gjerninger i dypere forstand. Om det ikke er mine gjerninger, så må det nødvendigvis være en annens gjerninger. Og i dette tilfelle er det ikke mine gjerninger, men Jesu Kristi fullbragte verk og hans forsonings død på Golgata, som gir mig syndernes forlatelse. For han døde for min og allverdens synd, og det tror jeg, og det blir mig til rettferdighet.

Denne frelse kalles i Skriften for å bli rettferdiggjort ved hans blod. Den heter også: Å bli forlikt med Gud. Rom. 5, 9 og 10.

Den videre frelse ved Jesu Kristi liv.

Frelse ved troens gjerninger.

Vi blev forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, da fikk vi tilgivelse for våre synder. Hvor meget mere skal vi da ikke bli frelst ved hans liv, efterat vi er blitt forlikt. Rom. 5, 10.

Kjære sjel, du som har fått din synd tilgitt, les dette skriftsted nøie op igjen og om igjen, og se da til å skjønne hvad du leser; for det står i direkte rekkefølge med rettferdiggjørelse ved tro uten gjerninger. Nu kommer frelsen ved troens gjerninger, idet Gud virker i oss å ville og utrette. Frelsen ved Jesu liv vil si, at Jesus lever og virker i oss ved sin gode Hellig-Ånd, som tar av ham og meddeler oss. Dengang, da vi var syndere og døde i overtredelser, kunde vi ikke motta Ånden til veiledning; for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke, Joh. 14, 17. Men nu vil Jesu liv ved Ånden virke lydighet i oss til å holde den lov som er skrevet i vårt hjerte og sinn. Dette blir ikke lovgjerninger, men troens gjerninger. Når vi nu drives av Guds Ånd, så vil lovens krav bli fullbragt i oss. Det kjød som forsøkte forgjeves å holde loven, blir korsfestet med Kristus på forbannelsens tre, og ved troens lov seirer jeg over syndens og dødens lov. Rom. 8, 1 og 2. Når jeg fristes til synd fra mitt gamle menneske, så sier jeg «nei» ved tro i den Hellig-Ånds kraft, og da seirer jeg. På den måte vil syndens lov og dødens lov bli beseiret.

Der er ingen fordømmelse for mig; for jeg beholder min trosstilling i Kristus Jesus. Det var på samme måte Mesteren selv seiret; for også han led idet han blev fristet. Men denne lidelse er ikke en samvittighets lidelse, men en lidelse i kjødet, fordi dette ikke får sin vilje frem. En slik lidelse har vi bare godt av. Denne lidelse kalles Jesu Kristi lidelse, se Fil. 3, 10; for også Jesus led når han fornektet sig selv, se Joh. 5, 30, 6, 38 og 7, 17 og 18. Hebr. 9, 13 og 14. 1. Pet. 4, 1.

Syndernes forlatelse setter oss istand til å vandre på veien, når vi ved siden derav blir fylt med den Hellig-Ånds kraft. For Jesus er Veien. Syndsforlatelsen er ikke nogen vei. Men når vi vandrer i tro efter å ha fått tilgivelse for våre synder, da går vi på en vei. Dette blir oss til frelse ved hans liv.

Derfor heter det også: Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 1. Joh. 1, 7.

Legg merke til, at den som vandrer i lyset, han synder ikke; for det er ute i mørket man synder. Når vi derfor renses fra all synd ved å vandre i lyset, da er det ikke gjorte synder, men indre; syndelegemet blir gjort til intet. I lyset er livet, og vi blir frelst ved hans liv.

Vi får heller ikke samfund med hverandre kun ved syndernes forlatelse, det kan enhver forvisse sig om; men ved å vandre i lyset likesom han er i lyset, får vi samfund med hverandre.

Dette er ganske enkelt og klart og lett å forstå, men man vil ikke forstå, fordi man elsker mørket mer enn lyset og sine lyster høiere enn Gud.

Men det skal du vite du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig. Jak. 2, 20. Det er kun dårlige mennesker som holder ved i synden efter å være forlikt med Gud ved hans Sønns død.

Også Judas minner om at Herren, efterat han hadde frelst folket ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde. Og de engler som ikke tok våre på sin høie stand, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag. Judas v. 5 og 6.

Dette er skrevet oss til forbillede.