Predikeren 3, 14

Pred. 3, 14.

Vil du få øinene åpne for Guds storhet og majestet, så studer grundig hans gjerninger. De har gjennem alle tider og slekter talt til dem som har hatt sans for naturens mektige sprog. Rom. 1, 19—20. Se hans storhet i universet! Tenk på dette mylder av himmellegemer! Utallige millioner, men alle har sine baner, sine bestemte tider, sin bestemte gjerning og virkemåte. Hvem holder det igang? Hvilke skjulte krefter driver himmellegemene på sin hurtige gang gjennem eteren? I årtusener har de gått sine bestemte baner uten hindringer, uten sammenstøt og uten ødeleggelser. Hvordan kan solen varme uten å fortæres, uten å minke eller kjølne? Slik har den varmet i tusener av år, og slik vil den fortsette. Salme 19, 2.

Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hvad er da et menneske at du kommer ham i hu, og et menneskebarn at du ser til ham! Salme 8, 4—5. Synet på Guds store og evige gjerninger bringer oss ned i støvet. Det Gud gjør, varer til evig tid. Se Guds storhet, og finn din plass!

Skal vi rett forstå og vurdere skaperens majestet, må vi se alt i det rette lys.

Se på de menneskelige frembringelser! Store og underlige ting. Det man for noen menneskealdre siden fortalte som eventyr, er jo virkeligheter idag. Tenk på biler, flyvemaskiner, undervannsbåter, elektrisk lys og kraft, radio o. l. Ett er dog felles for alt: Det er forgjengelig, det eier ikke evighets krefter i sig. En stakket tid glimrer det, og så skal ild og rust fortære det. En evighetsmaskin har mange mennesker forgjeves søkt å fremstille; men hvordan skal det forgjengelige kunne frembringe noe uforgjengelig? Det er naturstridig.

Alt hvad Gud gjør, det varer evig!

Min Fader arbeider inntil nu, og jeg arbeider, sier Jesus i Johs. 5, 17. Gud, skaperen, arbeider! Og alt hvad Gud gjør, det varer evig. Guds arbeider kan vi ikke følge og opspore, men der er dog ett sted vi har kjennskap til hans gjerninger, og det er i et menneskes indre. Har det gledet ditt hjerte at skaperen kommer nær for å frembringe noe evig?

Har du som tror, stanset op for disse skapende evighets krefter? Skal skaperen få komme til å begynne på det verk som varer evig? Når vi står overfor denne sannhet, fatter vi litt av den fordærvelses avgrunn som er i et menneske: Det kaver og strir hele sitt liv med de ting som skal forgå, og er så ivrig optatt med sine egne frembringelser at skaperen ikke slipper inn. Hvor dog synden har ødelagt, fordervet, forblindet, nedverdiget skapningens krone. Stans dog menneskebarn!

Se ditt adelskap og din høie stand!

Skaperen er kommet nær for å bygge sitt rike i ditt indre!

Gud, skap i mig et rent hjerte! bad David. Han forstod sig på Guds gjerninger. Gud skaper lengsel i sjelen efter renhet, godhet, kjærlighet, tålmodighet, ømhjertethet og annet godt. Han lager anledninger til å få byttet om urenhet med renhet, ondskap med godhet, hat med kjærlighet o.s.v. Er lengselen riktig brennende efter det gode, vil man benytte sig av hver anledning Gud gir. En som av natur er doven og treg, har mange anledninger til å bli rask og ivrig, dersom bare lengselen efter disse goder er sterk nok. Det sterkeste går alltid av med seiren.

Hvorfor forlot Demas, Paulus? Fordi han fikk kjærlighet til den nærværende verden. Sålenge kjærligheten til Gud og brødrene var den sterkeste, finner vi ham blandt Paulus’s medarbeidere. Sørg for at din lengsel alltid er rettet mot det gode (efter Gud), for da får Gud komme inn og skape dig efter sitt billede?

Alt Gud gjør, det varer evig.

Et menneske som ikke åpner sig for Guds skapende krefter, blir mer og mer tillukket, utilgjengelig og forherdet. Det er også efter Guds gode og usvikelige lover, en Guds gjerning. Den forherdelse som kom over Israel og som er over dem idag, hvem kan trekke fra eller legge noe til den Guds gjerning?

Gud har gjort det så for at vi skal frykte ham!

Guds enkle, skapende gjerninger er livets vei, men fra denne går mange av selvlivets egne veie. Den som trekker fra eller legger til, befinner sig på disse. Hvor ofte er det ikke slik at det forgjengelige og jordvendte menneske finner Guds enkle vei for bred eller for smal, og i sitt overmot skal man rette på Guds gjerninger. Kan en mygg stanse hurtigtoget om den setter sig på skinnen?

Stans og frykt!