Dødsdømte storforbrytere. Rømt - og etterlyst av politiet

Dødsdømte stor-forbrytere.
Rømt — og efterlyst av politiet.

Sådan går det av og til i denne verden. Man opgir da signalement på forbryteren, om han er tynn eller tykk, høi eller lav, lys eller mørk, og om der er noget særkjennetegn på ham, f. eks. et arr over høire øie.

Dette passer godt som et billede på frelsen, på det åndelige. Hvem er så den dødsdømte forbryter? «Det gamle menneske». Rom. 6, 6. Gal. 2, 20. — 1. Pet. 2, 24. Ef. 4, 22. Dømt til døden, ved korsfestelse, er alle «gamle mennesker», «det gamle menneske» hos hver enkelt person.

Men de allerfleste av dem (blandt de kristne) er rømt, og befinner sig for tiden på fri fot. De er nu alle efterlyst av «øvrigheten».

Signalement:

«Vrede, gretne, sure, misfornøiet, knurrer og klager, er utålmodige, gjør forskjell på folk, er misunnelige, mistenksomme, hovmodige, storaktige, glad i å få penger, vil nødig betale ut penger, liker ikke å se regninger, selvangivelser og skattesedler, er havesyke og gjerrige, smigrer, hykler, lyver, er urettferdige og ubarmhjertige, lunkne, dovne, stikker sig enten for langt frem eller holder sig for langt tilbake, er egenkjærlige og nytelsessyke, baktaler, fører tomt snakk, danner partier, innskriver i partier eller lar sig innskrive i sådanne, ser op til det store i denne verden og ringeakter eller overser de små og uanseelige, er selvkloke, egenrådige, gjenstridige, ulydige, stive og ubøielige, kritiske, dømmer gjerne andre, men ikke sig selv, krever og anklager, furter, er bekymret, forfengelige, pyntesyke, æresyke og trettesyke, ukyske, usedelige, ekteskapsbrytere.»

Disse storforbrytere bruker — likesom almindelige forbrytere i denne verden — de forskjelligste navner, titler og hårfasonger m. m. for å gjøre sig ukjennelige. Men deres oprinnelige, rette og fulle navn er:

«Det gamle menneske». Hvert enkelt punkt i signalementet er å betrakte som et særkjenne (som et arr), slik at det er tilstrekkelig om man opdager ett eneste ett av dem. Mulige oplysninger sendes «øvrigheten» snarest.

Man gjør hele menigheten og hele menneskeheten en veldig stor tjeneste ved å bidra til disse storforbryteres pågripelse, da de alle har gjort usigelig stor skade både i hjemmene, på arbeidsplassene og i forsamlingene. De kaller sig både prester, evangelister, eldstebrødre m. m. og optreder i det hele tatt under de forskjelligste masker. Men det gode er at de fra sine mange forferdelige forbrytergjerninger har fått så mange arr (over hele «kroppen»), at de allesammen er meget lett kjennelige — når man først har studert signalementet nøie.

Enhver som er interessert i saken — menneskenes frelse — anmodes da herved om å gjøre sitt beste til disse rømlingers pågripelse, så dommen over dem — i all rettferdighets navn — snarest mulig kan bli eksekvert.