Galaterne 6, 1

Galaterne 6, 1.

Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham tilrette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet!

Det hender av og til at et menneske blir overlistet av synd, en bestemt synd, nemlig å mene sig urettferdig behandlet. Da er det på sin plass, for de åndelige, å hjelpe det menneske tilrette, dersom det da vil la sig hjelpe. En kjødelig kan ikke hjelpe, da han slett ikke forstår sig på slikt. Et menneske er nemlig kommet i en meget vanskelig og farlig situasjon når det mener sig forulempet i menigheten. Det er jo overlistet til å forsvare kjødet!! Det som ingen lenger står i gjeld til. Rom. 8, 12. Det som alle kan ete av så meget de vil, både sitt eget og andres. Innenfor er friheten her uten grenser. Se Joh. 6, 48—58. Om et slikt menneske søkte de åndelige, vilde saken stille sig ganske anderledes; men de går næsten alltid til de kjødelige og utøser sitt hjerte. Når det er vanskelig for de åndelige, uten fristelse, skjønner vi hvor det bærer hen med de kjødelige. Når de åndelige formanes til å hjelpe tilrette med saktmodighets ånd, så forteller det at patienten er vanskelig å ha med å gjøre. Man vil gjerne hjelpe sjelen, gjerne få ham på rett kjøl igjen, men dette kan jo ikke skje før sjelen tar alt tilbake. — Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske. Job. 42, 6. — Kun det at Job tok alt tilbake, var nok for Gud. Gud måtte holde lange foredrag for Job, både selv direkte og gjennem andre, både om jordiske ting og om himmelske.

Fristelsen for de åndelige er å erkjenne sjelen før den har tatt alt tilbake, både i ånd og tanke, i hjertets enfoldighet og opriktighet.

Den kjødelige faller i den synd å holde med sjelen, enten helt eller delvis. Den kjødelige vil synes det er bra om sjelen tilsynelatende angrer, eller angrer delvis eller omvender sig delvis. Den kjødelige vil si: Å ja, de forstår ham ikke, og det blir da dømt feil i menigheten også o. l.

Om de åndelige synder, vakler i en slik sak, er det ikke lenger rent i menigheten, muren er brutt, man er kommet inn annensteds enn gjennem «døren». Joh. 10, 9.

Om den som er falt i synd, ikke omvender sig fullstendig og tar alt tilbake, blir han avhugget og visner.