Hva samklang er det mellom Kristus og Belial?

Hvad samklang er der mellem Kristus og Belial?

Efraim blander sig med folkene. Efraim er blitt en kake som ikke er vendt. Fremmede har fortært hans kraft; men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt; men han vet det ikke. Hos. 7, 8 og 9.

Efraims synd er også vår tids synd. Kraften forsvinner fordi man blander sig med folkene. Istedetfor å gå ut fra dem og ikke røre noget urent, så fortsetter man å leve iblandt dem. Statskirken har jo solgt sig ganske og aldeles til den verdslige makt. Storting og regjering skal ta bestemmelser for kirken, hvorvidt kvinner skal kunne ansettes som prester eller ikke. Kvinnen skal jo frelses ved sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet. 1. Tim. 2, 15. D.v.s. kvinnen skal frelses ved den trengsel og ved alle de gjøremål som en barneflokk byr på. Der skal hun lære tålmodighet og få øvelse i gudsfrykt. Dersom nu kvinnen skal være prest, da trenger hun jo all den frelse skriften har å by på. Kan man da tenke sig noget slikt som en barnemor i prestekjole og med hvit krage sitte å gi die og passe vuggen og kjøkkenet for derefter i hui og hast å begi sig på prekestolen. Og slikt noget er gjenstand for høitidelig drøftelse blandt de høie lærde, blandt forgangskvinner i foreninger og blandt stortingsmenn. Jeg tror disse mennesker bør ta sig et grundig kursus i almindelig «folkevetslære».

Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode. 1. Kor. 11, 3.

Tenk om statskirkens prester, de styrende og alle kvinnesaks kvinner visste dette, da vilde spørsmålet om kvinnelige prester falle bort av sig selv.

Mannen er kvinnens hode. Men nu skal kvinnen som prest bli mannens hode. Hun skal stikk imot skriftene belære mannen.

Dette er frukten av å slippe vantro mennesker inn i trossaker. Det hele blir rent latterlig dumt. Nu står prestene kraftesløse, og den verdslige makt står ved roret. Ja, det er akkurat tilpass. Velbekomme! I hyklere, I fariseernes efterkommere. Hold eder til Herodes og Pilatus! Sørg for å få fete kall. Rapporter all eders nød til den verdslige regjering. Bed den om brød for eders virksomhet! For frafallets tid er kommet. Kvinner og børn har makten.

Derfor sier Herren: Se, Herren tømmer jorden og legger den øde, han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den. Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen o.s.v.

Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.

Jorden sørger og visner bort, jorderiket sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.

Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.

Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen. Es. 24, 1—6.

Dette er spådom om de siste dage. Menneskene har krenket lovene, overtrådt budet og brutt den evige pakt. Derfor kommer forbannelsen. Jorden tømmes og uttømmes. Man farer med gull-ladninger fra land til land. Betrodde menn av alle slags gjør underslag. Ingen er å stole på. Presten henger ved folket og folket ved presten. Som det går den ene, går det den annen. Alt tumler og raver. Enhver griper fatt i det første og beste halmstrå for å få litt støtte. De overordnede fører en dødskamp mot sine underordnede, og de underordnede sliter med å komme over. All streper som Satan selv med å komme op på forsamlingsberget i det yterste norden.

Mon Jesus skal finne troen på jorden, når han kommer?

Jo, fra jordens ytterste kant hører vi love sang: Ære være den rettferdige. Es. 24, 16.

De rettferdige kryper helt ut til jordens ytterste kant. Ut fra alle partier og sekter. De gjør efter Herrens Ord: Gå ut fra dem I mitt folk. Så synger de da lovsange ved jordens ytterste kant, idet de venter på Herrens komme. Ja, salig er den lille flokk som Herren kjennes ved. I ham sin Frelser har den nok, nu og i evighet.

Hvad samklang er der mellem Kristus og Belial. Hvad samklang er der mellem den ånd som er virksom i vantroens børn og Jesu ånd som er virksom i hver den som tror? Hvad samklang er der mellem en prest som er overført fra mørket til Guds underfulle lys, og de prester som alene er prester for levebrødets skyld?

Det går overhodet ikke an å være prest uten å være overført fra mørket til lyset fra Satans makt til Gud. De er med all sin presteutdannelse kun legfolk mot de av Guds ånd oplærte prester.

En prest for Gud har ikke noget med verden å bestille annet enn å predike omvendelse for den. All annen sammenblanding er hykleri; for vennskap med verden er fiendskap mot Gud. Og en Guds fiende er uduelig som prest.

De ypperste som bor på jorden sykner bort, de visner og blir kraftesløse.

All denne elendighet kommer av overtredelser av Guds love og av den hellige pakt. Mot all denne elendighet burde prestene vebne sig. Men de har blandet sig med folkene og er kraftesløse og visne.

Gid Herren vilde opreise en tjener blandt dem i Luthers ånd og kraft. Hvis der ikke finnes nogen av det såkalte presteskap, da tar han hvilkensomhelst annen person. For det er Herren selv som er i Ånden og gir kraft og visdom til å bryte ned og til å bygge op.