Åndens usigelige sukk

Åndens usigelige sukke.

Vi vet ikke hvad vi skal bede om slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukke. Rom. 8, 26.

Ut fra oss selv vet vi ikke å komme frem til guddommelig natur; for det naturlige menneske fatter ikke de ting som hører Guds Ånd til. Derfor må Ånden komme oss til hjelp. Åndens sukke går alltid i retning av å miste livet; for Ånden strider mot kjødet, og kjødet strider mot Ånden. Derfor går Åndens sukke alltid imot menneskenaturen, som ikke kan fatte at livet i kjødet går Ånden imot. Åndens sans er liv og fred. Her ser vi at livet ligger i Ånden, likeså freden. I menneskenaturen finnes hverken liv eller fred. Eftersom nu Åndens sukke baner sig vei frem i oss, så leter den frem ofrene i vårt liv, selv de mest skjulte. For han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige. V. 27.

Det er meget i et menneskehjerte som attrår det som er i verden. Det vet Gud om, derfor går vår himmelske yppersteprest i forbønn for oss. Og derfor står det til oss ikke å trakte efter de ting som er i verden.

Alle hendelser i livet er Guds inngripen for å bringe våre tanker hen på de evige verdier. Derfor ser vi at når sorg og nød kommer, da blir hjertet mer hørsomt for Åndens usigelige sukke. Blandt Guds mangfoldige gaver er et hørsomt øre den aller største; for den som hører, elsker; han holder budene. Han vet at det er verd å høre, at det lønner sig. Han vet også at det lønner sig å gjøre det han hører, at det bringer med sig fred, glede og salighet samt et herlighets håp som strekker sig langt ut over død og grav inn i evigheten. Det hørende øre er det første av våre lemmer som mottar Åndens usigelige sukke. Også Kristus henvender sig først og fremst til den person som har øre å høre med. Disse er vår tids Johanneser, som ligger op til Jesu bryst. Disse er de disipler Jesus elsker fremfor nogen annen. For de hører fordi de elsker. Her har vi Maria fremfor Martha. Moses fremfor Aron og Miriam. Josef fremfor sine brødre. Profetene fremfor folket. Jesus fremfor alle.

Den mest tunghøre er den mest likegyldige. Derfor ønsket Moses at alt Herrens folk var profeter, og Paulus stred med all sin kraft for menighetene, at de måtte få visdoms og åpenbarelses ånd. Og dette kunde de kun få ved å høre på Åndens usigelige sukke. Men for å høre efter disse sukke må kjærligheten til Kristus bli uhyre stor. Og den som elsker Kristus, elsker sannheten, endog sannheten om sin egen dårlighet.