Rettferdiggjørelse fra alt det man ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov.
Syndernes forlatelse — benådning — omtalt i vers 38, er punkt 1 i rettferdiggjørelsen, det er rettferdiggjørelse fra fortapelse.
Dernæst begynner helliggjørelsen som er rettferdiggjørelse fra synden punkt for punkt, grad for grad.
Rettferdiggjort fra gjeld er man først når gjelden er betalt, når man er ferdig med den, når man har opfylt sin forpliktelse. På samme måte er man rettferdiggjort fra vreden og pengekjærheten når man er ferdig med den.
Denne slags rettferdiggjørelse er i almindelighet ikke kjent blandt Guds folk. Man kjenner gjerne kun til rettferdiggjørelse i betydningen: benådning. Selve storheten og rikdommen ved evangeliet, nemlig at man ved troen kan bli personlig rettferdig (eller m. a. o. få del i guddommelig natur), er man fremmed for.
Den rike yngling hadde holdt alle budene i Mose lov fra ungdommen av. Han var altså rettferdiggjort fra alt det han kunde bli rettferdiggjort fra ved Mose lov. Men det hjalp så lite; ti pengekjærheten var han ikke blitt rettferdiggjort fra. Da Jesus vilde hjelpe ham, gikk han bedrøvet bort p.gr.a. pengekjærheten. Mose lov belyste ikke denne sterkt nok — den var jo kun en skygge av det fullkomne — derfor var der ikke anledning til å bli rettferdiggjort fra den.
Den gamle pakt forlangte 1/10 av det jordiske, og denne 10de del hadde altså den rike yngling gitt til punkt og prikke uten svik. Men så hadde han jo de 9/10 igjen, og da han var rik, utgjorde nok dette temmelig meget, slik at pengekjærhet, havesyke, storaktighet, vellevnet m. m. kunde trives og leve videre.
Paulus var også rettferdig efter Mose lov. Han var rettferdiggjort fra alt det han ved Mose lov kunde bli rettferdiggjort fra. Men allikevel var han full av mørke, så han tok skammelig feil, og full av hat og raseri, så han samtykket i at de drepte den velsignede Guds mann, Stefanus. Så det var smått stell med rettferdiggjørelsen. Men fra all denne ondskap som han før ikke var blitt rettferdiggjort fra, blev han nu rettferdiggjort fra i Jesus Kristus ved tro, ved en tro som gjorde ham delaktig i Kristi død og i Kristi liv, slik at han ikke lenger levet sig selv. —
Mose lov påtalte hor i almindelighet, men i tanker og blikk fikk det være ifred. Men Jesus sa: «Hver den som ser på en kvinne...» Jesu lov griper inn i det innerste.
Sabbatsbudet er også et slående eksempel. Es. 58, 13. Man kunde ved dette bli rettferdiggjort fra å drive sin egen forretning, gjøre sin egen gjerning, gå sin egen vei samt å føre tomt snakk hver sabbat eller lørdag; men så kunde man jo de andre 6 dage i uken, efter å ha hvilt ut om lørdagen, søke sitt eget for full damp — så man fikk jo ved sabbatsbudet kun en minnelse om at man ikke burde søke sitt eget, men ingensomhelst frelse fra det. Når sabbaten var over, tok man kun med fornyet styrke fatt på alt sitt eget.
Men all denne egenkjærlighet som man ikke kunde bli rettferdiggjort fra ved Mose lov, den kan vi nu rettferdiggjøres fra i Kristus Jesus ved tro. Vi blir ved denne tro korsfestet med Kristus, slik at vi avdør fra å søke vårt eget både lørdag, søndag, mandag og alle de andre dager. På den måten blir vår jordiske forretning ikke vår forretning. Dette virkeliggjøres på den måte at vi ikke ved den søker å samle oss penger, ikke søker fortjeneste til lekrere mat og finere klær o.s.v.; men ved den kun søker å gjøre vår plikt, ta vår andel i arbeidet og møien her i verden, samt for å ha noget å gi til dem som trenger det. Derved bortfaller den syndige begjærlighet, og istedet blir man fylt av Kristi kjærlighet til sin næste, til å gjøre rettferdighet og barmhjertighet.
Således blir sabbaten i ånd og sannhet virkeliggjort, slik at der blir virkelig hvile i ens indre alle ukens dage syv, istedetfor bare en minnelse derom hver syvende dag. Egenkjærligheten blir dødet hver dag istedetfor at man hver syvende dag fikk en minnelse om at den ikke behager Gud. —
Hvor velsignet stor og sterk og rik og herlig den nye pakts lov dog er! For en usigelig stor anledning til frelse!!!