Rekabittenes slekt

Rekabittenes slekt.

Rekabittenes slekt var en budholdende slekt. Deres stamfar Jonadab, Rekabs sønn, hadde gitt dem dette bud: I skal aldri drikke vin, hverken I eller eders barn. Og I skal ikke bygge hus og ikke så korn og ikke plante vingård eller eie noget sådant; men i telt skal I bo alle eders dager, så I kan leve lenge i det land I bor i som fremmede. Og vi adlød vår far Jonadab, Rekabs sønn, i alt han bød oss.

Det var dette Gud hadde gitt akt på, at de adlød budet. Det er ikke mange slekter Gud har hatt anledning til å iaktta på den måten. De fleste var utro mot budene; men denne slekt var tro, tross de hadde fått sitt bud av et menneske.

Gud gav Israels folk de 10 bud. Velsignede bud, som, dersom de vilde ha holdt dem, hadde gjort dem til et hellig folk, et herlig folk, et stort folk. Jesus begynte å tale om budene; Guds vidunderlige bud. Det største bud: Du skal elske Herren din Gud over alle ting. Det annet bud som var likeså stort: Du skal elske din næste som dig selv. Matt. 22, 36—40. Det bud Rekabittene hadde fått, gjorde dem himmelsksinnet og skikket til å tjene i Guds hellige tempel. Herrens hellige bud frelser oss fra den nærværende onde verden og gjør oss skikket til å være støtter i hans evige tempel. Veien til kongestav og herskerspir går over budene. De er i tusentall skrevet på vårt hjerte og i vårt sinn. Han gir oss nåde til å holde dem, dersom vi vil. Budene løser oss fra synden og det jordiske. Rekabittene levde et velsignet fritt liv i denne verden. De skulde ikke eie noget. De skulde være pilgrimmer, fri for jordisk bekymring, bli sterke og leve lenge i denne verden. Leve hevet over denne verden. De skulde se hen til det himmelske fedreland med de faste grunnvolle. Jo, Jonadab, Rekabs sønn, hadde forstått det rett. Han visste det var et godt bud han hadde gitt sin slekt. Men til rekabittenes slekt sa Jeremias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi I har lydt eders far Jonadabs ord og holdt alle hans bud og i alt gjort som han bød eder, derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud så: Det skal aldri fattes en mann av Jonadabs, Rekabs sønns ætt som skal stå for mitt åsyn. V. 18 og 19.

Hans bud er en lykte for vår fot, et lys på vår sti. Sal. 119, 105. Er du trett av budene, er du også trett av Guds godhet. Guds godhet ligger jo i hans bud; for de frelser oss. Har du holdt budene, sa Jesus til den rike yngling. Ja! Selg alt, gi de fattige, følg mig. Han hadde holdt budene. Dog ikke det første og det annet. Han var ikke førstebudsmenneske. Mark. 10, 19—21.

O, velsignede bud!! Gi oss nåde til å holde hvert eneste et!!