Stevnereferat: Bededag 1934 - Horten

Bededagsstevnet.

Når dette skrives er nettop bilen til Kristiansand S. avreist. Br. Aslaksen blev med for å arbeide der en tid.

Også denne gang fikk vi plass i lokalet; men nu blir det trangt om plassen. Gud velsigner på alle måter. Vennerne vokser og menighetstjenerne blir mer myndige. Det er utallige ting å lære og iaktta på disse stevner, ting som ellers ikke kan komme tilsyne.

Vi skal vokse op til ham som er hovedet og bli fullkommen dyktiggjort til tjenestegjerningen. Det er denne tjenestegjerning som er det vanskeligste. Der er blandt oss spede barn i Kristus og viderekomne, der er Guds medarbeidere og Guds akerland, der er lam og får, og får som gir die. Alt skal passes, alle skal ha næring og noget for sig, intet skal ødelegges. Ingen skal tale for lenge og for ofte, ikke for lange bønner, alt skal skje til opbyggelse.

Dersom ikke Kristus, vårt hode, stod som leder for alt dette, kunde vi umulig få det til å gå. Derfor er det absolutt påkrevet å høre efter hvad overhyrden har å si oss, så alt kan komme til å gå i rett skikk. Og det tør jeg si, at Gud har hjulpet oss på alle disse stevner år ut og år inn, så alle har kunnet reise hjem med det rikeste utbytte. Dette var også tilfelle denne gang. Gud til ære og pris!