Bygger du deg selv til skade?

Bygger du dig selv til skade?

(Utdrag av møte på Horten 10. okt. 1934). Når en byggmester skal bygge et hus, da gjelder det for ham å få lagt en solid grunnvoll. Før i tiden var man ikke så nøie med det, og så blev hele bygningen derefter. Akkurat slik er det også i åndelig henseende. Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, sier Paulus til korintierne. Der skal spaes meget i et menneskehjerte for å komme dypt nok ned med grunnvollen. Er der hårdt fjell i hjertedypet, må der sprenges med åndelig dynamitt. Det vet enhver som har fått en solid grunnvoll nedlagt i sitt liv. Det er ikke gjort på en dag. Måskje tar det år og dager efter omvendelsen.

Nu sier apostelen: En annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre!

Her er hver enkelt person byggmester. Vi må selv, efterat grunnvollen er lagt, bygge med sølv, gull og kostelige stener. Dette byggemateriell vil bli stående på den dag vårt verk skal prøves ved ild. Det vil også bli stående hvis vi alltid vandrer i de gjerninger som Gud forut har lagt ferdig for oss. Ef. 2, 10. For disse gjerninger fremkommer alltid efter Guds virkninger til å ville og virke.

Men går vi våre egne veier, efterat grunnvollen er lagt, så vi gjør våre egne gjerninger, da bygger vi med høi, tre og strå, som opbrennes på den dag da ilden skal prøve våre gjerninger. Enhvers verk skal bli åpenbart. Det blir da til liten ære for oss selv og for Gud, om det vi har gjort i livet ikke tåler ilden.

Vi er Guds tempel, Guds bolig. Om nogen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge. Vi kan nemlig ødelegge oss selv ved å vandre efter vår egen vilje istedetfor efter Guds vilje. Vi bygger da med brennbart materiell, og det skal Gud ødelegge.

Brått skal Herren som I søker, paktens engel som I stunder efter, komme til sitt tempel. Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar sig se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut. Mal. 3, 1 og 2.

Herav ser vi, at Herren kommer med ild. Alt selvgjort blir opbrent. Hvem kan bli stående, når han lar sig se? Jo, kun de, som har fått hvile fra sine gjerninger (gjerninger efter menneskelig vilje) likesom Gud fra sine. Vi må komme inn i Guds gjerninger for å kunne tåle ilden. Kun deri finnes hvile.

Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet.

Det er ingen småsak det å bli smeltet og renset som sølv. Det vet enhver om som har været lydig mot smelterens ild og tvetterens lut. Denne innvendige rensning foregår efterat man er avtoet med rent vann til syndernes forlatelse utenpå legemet. Når det som er innen i oss, blir rent, først da er vi rene helt igjennem. For Guds ord dømmer endog hjertets skjulte tanker og råd. Smelterens ild og lut trenger også inn i tankelivet; for derfra utgår synden.

For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brand, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. Mal. 4, 1.

Denne dag nærmer sig hurtig. Verdensrikene ryster og bæver på sine grunnvoller. Fyster og regenter blir styrtet fra sine troner. Alt er i oprør. Men vi forventer et rike som ikke rystes.

Og for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå op med lægedom under sine vinger; og I skal gå ut og hoppe som gjøkalver. Og I skal trå ned de ugudelige; for de skal være som aske under eders fotsåler, på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud.

Når nu løftene er så herlige, hvor må vi da ikke beflitte oss på å leve efter Guds vilje; for vi er forut bestemt til å likedannes med Sønnens billede og til å leve med ham og herske med ham.

Når prøvene står på, og ilden smelter og lutrer, da ser det somoftest svært ut; men når det er over, da forstår vi at det har tjent oss tilgode. Gjerningene blir mer rene og fullkomne for hver ildprøve. Og når den siste ild går over vårt liv, når dagen kommer, som Herren taler om, da er vi vant med ilden, og den er ikke lenger fremmed for oss. Vi har håp om å bli stående, så vi ikke blir fortært. Derfor, la oss bygge på grunnvollen med uforgjengelige ting: gull, sølv og kostbare stener.

Det kan vi gjøre om vi vil; for Gud har gitt oss makt til å bli Guds barn, og han har gitt oss makt til å vandre i de gjerninger som han forut har lagt ferdig. Det er ikke nødvendig å bygge med brennbare ting. Enhver se til hvorledes han bygger og med hvad han bygger.