Vekkelse - åndelig søvn

Vekkelse — åndelig søvn.

Vekkelsens og søvnens 3 stadier.

1. Man sover i verden, sover for nødvendigheten av å forlike sig med Gud. Rett som det er, er der vekkelse — snart her og snart der, og nogen få eller mange omvender sig til Gud.

2. Man sover blandt de omvendte, sover for nødvendigheten av å trenge inn på Gud for å bli fylt av Ånden, så man fullt og helt kan seire over all synd. Av og til er der vekkelse så nogen enkelte trenger igjennem til åndsdåp, og meget sjelden er der større vekkelser av denne art, slik som det har vært blandt vennene nu.

3. Også efter å være åndsdøpt sover man, sover for nødvendigheten av å trenge jevnlig og alltid inn på Gud efter åndsfylde, så sannhetens og kjærlighetens ild alltid kan brenne lystelig. Ja, man sover for nødvendigheten av å kjempe på livet løst for til det ytterste å få gjennemført Guds vilje i alt, for å bli funnen uten flekk eller lyte for Gud når Kristus kommer. Ytterst sjelden er der sådan vekkelse, av varighet. En stedseværende sådan vekkelse er vårt mål. Og det bør være all vekkelses mål.

Vekkelsens varighet.

Vekkelsene pleier alltid å ebbe ut. De varer noget kortere eller lengere, og så sovner man atter inn igjen. Vekkelse 1 må jo ophøre hvor der ikke er flere som har trang efter Gud. Vekkelse 2 må jo nødvendigvis også ophøre hvor alle i menigheten er blitt åndsdøpte; men vekkelse 3 behøver aldri å ophøre, eftersom der her er «ubegrensede» forråd å ta av. For lyset blir jo stadig større, så der alltid er mer enn nok å strekke sig ut efter, først for ens eget vedkommende og dernæst i arbeidet på alle de andres frelse.

Hvorfor ebber vekkelse 1 og 2 ut før tiden, og hvorfor ebber vekkelse 3 i det hele tatt ut? Fordi man går trett — kjødet får rum og makt. Det leiter på og koster å gi sig selv og alt sitt eget. Man kommer gjerne nokså snart på den tanke å spare sig selv og alt hvad sitt er, og skulde man undtagelsesvis være så from at man ikke så snart kom på denne tanke selv, så er det forbausende hvor mange velvillige og endog ivrige medhjelpere man da får i en håndvending. Det er rent opbyggelig å se hvor ivrig et ellers nokså slapt menneske kan bli. Når det gjelder å utslukke Ånden, da vises der ikke så ganske liten iver og årvåkenhet! Da blir der vekkelse i sitt slag. —

Man blir trett, og da ønsker man gjerne å sove, og da sovner man. Løsenet er altså å bli utrettelig og fortsette å være det inntil enden. Nøkkelordet er: utrettelig. Det blir m.a.o. kjærligheten som det blir spørsmål efter, den virkelige kjærlighet, den fullkomne kjærlighet; for den er absolutt utrettelig, den holder det gående for full damp inntil siste blodsdråpe; derom er der ingen tvil i mitt hjerte. Den tror jo alt, håper alt og utholder alt; den kan mange vanne ikke utslukke, og den faller aldri bort. Hvorledes få tak i den? «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellig-Ånd.» Rom. 5, 5. Just derfor står der også: «... bed i den Hellig-Ånd og hold eder således (på den måten) i Guds kjærlighet...» Judas 20 og 21.

Jo mindre man ber i den Hellig-Ånd, jo mindre kjærlighet, jo før blir man trett, desto før ophører all vekkelse, desto dypere blir søvnen. Kan vekkelsen vare all tid? Ja, så sant Gud aldri sover, slik at vi ikke behøver være bange for å gjøre ham uleilighet ved vårt vedvarende «mas».

Vekkelsens grad, styrkegrad.

På lignende måte som der er mer eller mindre dyp søvn, så er der også større eller mindre grad av årvåkenhet på alle 3 stadier. Man kan våkne op av sin syndesøvn og omvende sig; men der er forskjellig styrkegrad i omvendelsen eller vekkelsen. Vi kan f. eks. si at én ser det nødvendig, en annen mer nødvendig, en tredje endda mer nødvendig, en fjerde på livet løst nødvendig. Eller én ser det nødvendig før han dør, en annen i nærmeste fremtid, en tredje før dagen er til ende, mens en fjerde må ha det gjennemført øieblikkelig. En ser frelsen mer verd enn 10 000 kr., en annen mer verd enn millioner, en tredje ringeakter all denne verdens herlighet til det ytterste, mens en fjerde nærmest ser det som noget galskap endog å gidde å nevne nogetsomhelst av det hele her i verden, og andre orker ikke engang å ofre et lite smykke for Kristus, eller de vakler for nogen hånlige ords skyld; og om det dreier sig om 1000 kr., da er de ferdige til å forlate Kristus og ved hjelp av de verste sakførere å krige mot sin næste for disse kroners skyld. En ser at han må være forberedt på motstand av og til, en annen at han må være forberedt på motstand bestandig, en tredje at der virkelig er motstand bestandig, mens en fjerde har fått øinene op for at der allevegne til enhver tid er legioner av motstandsånder, virksomme i de forskjellige både utenfor og innenfor. En ser det nødvendig å bli fylt av Ånden, så der blir en virkelig drivkraft innenfra til å gjøre Guds vilje, så det ikke blir trældom for ham, en annen ser at han trenger en større fylde, så det blir mer fart i det, en tredje ser at han trenger til å bli rødglødende forat hans trang skal bli fylt, mens en fjerde har opdaget at heller ikke denne varme er tilstrekkelig — der må fylles på og fyres op så det blir hvitglødende.

Det er lyset som ikke er like sterkt, derfor blir heller ikke alvoret like sterkt, eller gløden like sterk.

Vekkelse er altså praktisk talt ubegrenset i både tid og dybde. Derfor kan vi alle trygt erkjenne at vi har sovet, ja at vi delvis sover ennu. Må der da bli vekkelse i det uendelige, så lenge vi lever! Gud har i nidkjærhet reist sig for å vekke oss grundig, og for å holde oss våkne! Vi har funnet nåde for hans øine. Han har oss hjertelig kjær. Ære være hans store og hellige navn! —

Inderlig kjære brødre! La oss våkne op for alvor, og aldri mer gå tilkøis! La oss reise oss alle mann til kamp på liv og død, og aldri sette oss mere så lenge vi er her til huse! La oss ikke bare ha fått del i Ånden; men la oss alltid med troskap og iver være i Ånden og vandre og stride i Ånden! Spar ikke!!!

Snart, ja meget snart, skal vi herifra — og da kommer ingen av oss til å angre på at vi har vært for ivrige. Men der blir nok adskillig anger på det motsatte. La det bli minst mulig av denne anger på hin dag! Og mest mulig av den just i disse dager!