Frelsens gjerninger

Frelsens gjerninger.

Dette er et trofast ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på gode gjerninger. Tit. 3, 4—8.

Altså legger Paulus en særskilt vekt på frelsesordet om frelse uten gjerninger. Derfor vil han at Titus skal gi en kraftig forsikring om det samme ord (grt. gjennemforsikrer). I hans forkynnelse skulde det faste ord om frelsens grunn, middel og grader stå gjennemforsikret og bergfast, så hans tilhørere blev gjennemsikre og bergfaste i frelsen av nåde uten gjerninger.

Men ved frelse uten gjerninger får det ikke stoppe op; men det skal være frelse uten gjerninger og til gjerninger. De to sider tilsammen danner en full frelse. Som vi ser legger Paulus en veldig vekt på den første siden, slik som vi ser; men like veldig vekt legger han på den siste. Det ser vi f. eks. av disse ord: «Guds verk er vi, skapte i Kristus Jesus til gode gjerninger». Ef. 2, 10. Altså en frelse som ikke fører med sig gode gjerninger, er ikke en skapelse av Gud. Og så hugges jo treet om, som ikke bærer god frukt. Matt. 3, 10.

Ved en frelse uten gjerninger får det ikke stanse, sa vi. Men der stopper mange. Hele deres frelseslære er denne og idelig denne: «av nåde uten gjerninger, uten gjerninger, uten gjerninger»... Og så kommer frelsen av nåde til, til gjerninger ikke til sin bibelske rett. Om den første siden skulde som vi har sett, Titus gjøre en kraftig forsikring. Men dermed fikk han ikke stanse; for Paulus påla ham å forkynne gode gjerninger såsom et embede fra Gud. For — merk! — det ord i grt. som er oversatt med ordet «øve», «legge vinn på» betyr «forestå», altså: «forestå gode gjerninger». Ja, så står der, hvilket også fromme og lærde bibelforskere påviser.

Så blir det da: frelsen av nåde uten gjerninger innsetter mennesket til forstander for gode gjerninger. Dette forstanderskap som just er overvinnerskapet, uten hvilket alt er tapt, er den andre siden i den bergfaste frelse, frelse av nåde. Savnes en av de to siderne, da er frelsen tapt.

Altså er gode gjerninger et embede som Gud har betrodd de pånyttfødte. Og selvfølgelig menes med gode gjerninger alle de gjerninger som inngår i hans kall og opgave på jorden, eller alle de gjerninger som kreves for rett å håndheve det eller de pund som er gitt ham av Gud.

Denne betydning av gode gjerninger finner vi også i dette ord som vi nettop påviste: «Guds verk er vi, skapte i Kristus Jesus til gode gjerninger, hvilke Gud forut har beredt, forat vi skulde vandre i dem.» Ef. 2, 10. Altså er den pånyttfødtes gode gjerninger beredt av Gud før hans nyfødsel. Og denne beredelse må selvfølgelig omfatte alle, alle hans gjerninger; for Gud kan ikke ha beredt for ham blott nogen såsom gode og levnet alle de andre. Nei, den pånyttfødte er et Guds verk i Kristus til gode gjerninger og til ingen andre. Og alle disse gjerninger tilsammen danner det embede som Gud har anbetrodd ham å være forstander for. Og dette høie og evighetsdigre embede kan være den aller laveste og ringeste opgave på jorden.

Merk også følger de ord som i nøiaktig oversettelse lyder så: «Alt hvad I gjør i ord eller i gjerning, gjør alle ting i Herren Jesu navn». Kol. 3, 17. Altså skal alt hvad vi foretar oss i ord eller gjerning, gjøres i Jesu navn. Og alle de gjerninger som hører til disse foretag, skulde gjøres i Jesu navn. Og hvor mange gjerninger blir alt dette tilsammen? Jo, presis alle den pånyttfødtes gjerninger på jorden. Og alle skulde gjøres i Jesu navn eller i Jesu ånd. Alle sådanne gjerninger er gode gjerninger; for ingen andre kunde gjøres i Jesu navn. Og alle disse gjerninger er just det gjerningsembede som Paulus pålegger Titus å forkynne. Det er altså et misgrep når man antar, at gode gjerninger blott er gjerninger for fattige og syke og for misjonen og desslike, men at alle andre gjerninger alene er et nødvendig og besværlig slep og slit for klær og mat. Nei, alt skal gjøres i Jesu navn, og alt som gjøres i det navnet, er herlig og godt og ikke noget besværlig slep og slit.

Altså, o menneske, tenk over din høie og hellige kallelse! Du er av Gud født forstander for hele ditt livs utallige gjerninger. Alle, endog de ringeste, er beredt for dig av Gud. Og selv er du blitt beredt for dem alle av Gud. Denne beredelse ligger i din nyfødelse; for du fødtes god av den gode. Nyfødelse er godfødelse, og såsom godfødt av Gud er du en god og duelig forstander for alle ditt livs gjerninger.

Det gode i din gjerning er din godfødte ånd i hvilken Jesus bor. Hvem gjør da gjerningen? Jo, du og Jesus tilsammen gjør den. Menneske, bæv for hver av dine gjerningers høihet og hellighet! Jesus er med i alt hvad du gjør og later.

Hver av dine gjerninger er en Jesusgjerning, som setter et Jesuspreg på hele ditt vesen.

Enhver av dine Jesusgjerninger fører dig nærmere Jesus og løfter dig høiere op over jorden, verden og tiden.

Styr plogen i Jesu Ånd, og for hver fure har du mer av hans ånd enn tidligere. Det kjenner du også. Den dig beredte gjerning av Gud var mat til evig liv.

Sop gulvet i Jesu navn og Ånd, og når du er ferdig, så er du mere Jesus-lykkelig enn før.

Før saksen, nålen og sylen i godfødt ånd, og du blir for hver dag bedre enn tidligere.

Pass barna, lag maten, opvart karlene i hellig ånd, og du blir en helgen, som en gang skal regjere med Kristus i 1000 år og i alle evigheter.

Gjør alt hvad du gjør, i den ånd som rikelig blev utgydt over dig i fornyelsesbadet, og hver time av din dyrebare embedsdag er en fornyelsestime til evig liv.

Ja, gjør alt hvad du gjør i Jesu Ånd, så at alle fire åndemaktene er utestengt fra din ånd, da er din gjerning en overvinnergjerning, som overvinner de fire dyr, og da har du reddet navnet på din pande, og dermed har du reddet alle de uendelige herlighetsløfter som er lovet overvinneren.

Forstanderskapet for gode gjerninger er overvinnerskapet over de fire dyr, uten hvilket alt er tapt, men med hvilket alt er vunnet. —