De fire livsvesener og den store skaren

De fire livsvesener og den store skaren.

Siden fikk jeg se en stor skare som ingen kunde telle, en skare av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål, stå for tronen og for Lammet. Åp. 7, 9—17. Disse var kommet ut av den store trengsel — Satans rike — og de står for tronen og tjener; for de har tvettet sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Bruden derimot skal sitte på tronen og regjere, fordi hun vant seier over Satan og hans rike. Åp. 3, 21.

Bruden brøt sig ut av Satans rike, hun vant seier over ham, og dermed kom hun inn i Guds rike. Og derfra blev hun hentet op til himlen. Den store skaren derimot blev visselig toet ren i blodet; men kom sig aldri ut av Satans rike (idet den aldri seiret). Den forblev der til sin død. Derfor er de hentet til himlen direkte ut av Satans rike, den store trengsel, og duer ikke til annet enn å hylde Lammet og dets hustru. Derfor sees de også med palmer i sine hender. V. 9. Matt. 21, 8. Men bruden er forsynt med harper, Åp. 5, 8, hun som tilsammen med Lammet skal motta deres hyldest.

De som kom inn i den gamle pakt, skulde arve landet. De eier en evig jordisk herlighet. 1. Krøn. 16, 15—18. De som er kommet inn i den nye pakt, skal få Guds rike til arvedel. De eier en evig himmelsk herlighet. Jak. 2, 5. Men disse, den store skaren, skal tjene.

At disse hverken har vunnet den gamle eller den nye pakts herlighet, det har de å takke skjøken for. For gjennem hennes budløse evangelium er de blitt forhindret i å gå med på de vilkår som blev krevet, og på grunn derav har de gått tapt av det som var lovet. Ja, disse er benådede syndere, som aldri kommer lenger enn som så, takket være skjøkens virksomhet.

Nårsomhelst en vekkelse går frem, kommer skjøken i dens spor med sin frafallsforkynnelse. Hun sier gjennem sine tjenere: «Jesus har gjort alt ferdig på Golgata, du må intet gjøre til din frelse, alene tro på det fullbyrdede verk på Golgata.» Dette er den mat skjøken gir de nyfrelste. Men ved den kan de ikke vokse i frelsen. De synker sammen og kjenner det bekvemt. Jeg slipper å arbeide på min frelse. Jeg slipper å kjempe for å komme inn igjennem den trange døren. Jeg slipper å gå veien; for Jesus har gått den i mitt sted. Jeg slipper å gjøre noget for min frelse, for Jesus har gjort alt. Jeg har bare å være mottager. Dette er den opfatning man får av skjøkens forkynnelse. Men kan det bli nogen seiervinnere av sådant. Hvordan er det vel gått med den siste vekkelsen som gikk over verden, «pinsevekkelsen?»

Jeg satt engang og påhørte en efterspurt pinseevangelist som talte over Matt. 7, 13—14 og Luk. 13, 24, Og han tolket disse bibelsteder således: Den smale veien er veien til livet i Gud, og den trange porten er porten inn i frelsen. Siden man nu er gått den smale veien, så man har fått liv, og kjempet sig igjennem den trange døren, så man er kommet inn i frelsen, da er veien siden vid og bred til himlen. Han sa, at hvis man skulde inn i et hus, så kunde det nok være trangt ved døren, men efterat man vel var kommet gjennem døren og inn i huset, så var det vidt og bredt. På samme måte var det med frelsen. Efterat man var kommet inn i den, så man var blitt frelst, da var det siden vidt og bredt til himlen.

Nogen brudesjel blir det ikke av en sådan forkynnelse, ikke en eneste. Troen kommer av hørelsen. Rom. 10, 17. Og slik som det blir prediket, sådan blir de som mottar ordet. Vil du derfor bli en brudesjel, da vend dig bort fra denne forkynnelse og søk ordet om et korsfestet kjød, om å vinne seier, om å arbeide på din frelse med frykt og beven og om å løpe på banen som er oss forelagt, for om mulig å nå frem til den lønn som er utlovet. Vil du bli Jesus lik, da må du vandre slik som han vandrede. 1. Joh. 2, 6. Ja, drikke den kalk som han drakk og gjennemgå den dåp som han gjennemgikk. Mark. 10, 39.

Jesus har aldri sendt nogen for å predike en bred vei til himlen og for å advare de nyfrelste mot å arbeide på sin frelse. Nei, det er skjøken, som vil forhindre sjelene i å gjennemgå den dåp hvormed Jesus blev døpt, forat de ikke skal bli dannet til å ligne sin Mester, aldri opnå herligheten som brud sammen med ham.

Ikke å undres på at den skare som skal tjene i evigheten, blir overmåte stor. Lammet og dets hustru kommer da til å få godt for tjenere.