Himlenes rike

Himlenes rike.

Sannelig sier jeg eder, iblandt dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes, døperen; men den minste i himlenes rike er større enn ham. Matt. 11, 11. Herav kan vi se at det er noget veldig stort å komme inn i himlenes rike. Johannes hadde ikke anledning til å komme inn der; hvis så hadde været, da hadde han visselig været stor i himlenes rike.

Hvad må der så til for å komme inn der? Jo, der må en død til. Denne død kom Jesus med. Derfor kalles den for «Jesu død.» 2. Kor. 4, 10.

Ved synden kom døden inn i verden, den død som skiller oss fra Gud og hvori Satan har sin velde. Han hersker derved at synden er virksom. Nu vilde Jesus utfri menneskene som på grunn av dødsfrykt var i trældom all sin livstid. Derfor blev han likesom børnene delaktig i blod og kjød, forat han ved døden kunde gjøre den maktesløs som hadde dødens velde. Hebr. 2, 14—18. Her kom Jesus med en død som gjorde den første død maktesløs, og dermed blev også djevelen maktesløs. Denne død fører oss inn i himlenes rike. Den første død fremkom derved at synden blev levende og skilte oss fra Gud og gav djevelen makt. Den død Jesus kom med, gjør synden uvirksom, og derved blir den første død til intet. Jesu død gjør at djevelen taper sin makt, og vi blir ført til Gud.

I mig, det er i mitt kjød, bor intet godt. Rom. 7, 18. I dette kjød ligger egenviljen, lyster og begjæringer. Ef. 2, 3. På grunn av dette kjød stod loven maktesløs. Rom. 8, 3. Hvor mange ganger har man ikke tatt gode forsetter; men når det kom til en avgjørelse, da gikk kjødet av med seiren. Synden var virksom. Når man vilde nærme sig Gud og lyde ham, støtte man alltid på dette kjødets forheng. Dette forheng revnet fra øverst til nederst i Jesu død. Hebr. 10, 20. Det kjød hvori synden var virksom, som både loven og mennesket stod maktesløs overfor, dette kjød blev Jesus delaktig i. Han stod ikke maktesløs. Han bragte det i døden, så synden blev uvirksom. Derved banet han en ny og levende vei inn i helligdommen. På denne vei byder han oss å følge efter. Og på denne vei er det man river himlenes rike til sig med makt.

I den gamle pakt fikk de syndernes forlatelse ved ofringer som pekte hen på Jesus. Nu får vi syndernes forlatelse formedelst Jesu død. Himlenes rike er seier over synden; men Jesu død gir syndsforlatelse. Skal vi få seier over synd, er det ikke nok at Jesus er død for mig, jeg må også dø med ham. Når Jesu død blir virksom i mig, da blir synden uvirksom.

Himlenes rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. De hellige i den gamle pakt nådde langt i rettferdighet. De trodde på Gud og levet efter loven. Ved å være trofast i sin tro på Gud kunde de holde synden tilbake, så loven ikke kunde peke på noget eller angripe noget. Det loven ikke maktet, det gjorde Jesus, da han fordømte synden i kjødet. I den nye pakt skal ikke synden bare holdes tilbake; men den skal dødes. Det er også mange idag som opnår store resultater ad lovisk vei. Alt det ytre er iorden, ingen kan peke på noget. Men har de fred og glede? De møter vrange mennesker og de fristes til vrede, men biter tennene sammen og holder inne med synden; dog i sitt hjerte knurrer de. Dette er den gamle pakt. Der hvor Jesu død er virksom, forsvinner knurren. Fred og glede kommer istedet. Dette er himlenes rike. Loven sier vi skal elske vår næste. Mange er gavmilde, men sukker i sitt hjerte. Hvor Jesu død er virksom, forsvinner alt sukk. Fred og glede kommer inn istedet. Når Jesu død er virksom, står våre gjerninger for ilden. Denne veldige frelse hvori synden blir til intet, er blitt oss til del i Jesus Kristus. Hadde de gamle Guds menn levet i denne tid, vilde de ha været store i himlenes rike. De måtte dog la sig nøie med å profetere om denne frelse. 1. Pet. 1, 10—12. Den minste i himlenes rike er den hvori Jesu død har været minst virksom; men allikevel er han større enn den største i den gamle pakt. De gamle vidnet om Kristi lidelser og den derpå følgende herlighet. Når Jesu død blir virksom, får vi også del i hans lidelser. Måtte Gud åpne våre øine for den derpå følgende herlighet, så vi kunde akte Kristi lidelser for større rikdom enn alle verdens herligheter. Måtte vi i denne frelse utøve likeså megen troskap som de gamle hellige gjorde i sin frelse. Ja, måtte Gud gi sitt folk hjertets oplyste øine, så de kunde kjenne det håp han har kalt oss til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige, og hvor overvettes stor kraft der står til rådighet for de som tror. Ef. 1, 18. Da vilde lovprisningen bryte frem i alle forhold, hvor man ellers knurrer, klager og er bekymret. For just i disse forhold ligger anledningen til å bli delaktig i den frelse og uendelige store herlighet, som intet øie har sett og intet øre har hørt, eller er opkommet i noget menneskehjerte. Her ser vi hvilke rikdomme menneskene på grunn av vantro vraker. Og hvilke rikdomme den troende erhverver sig. Det var dette alvor og denne kjærlighet til menneskene som drev Paulus til å formane hver og en — natt og dag — med tårer til å vandre sitt kall verdig. Ap. gj. 20, 31—32.