Guds bud

Guds bud.

Og hans bud er ikke tunge. 1. Joh. 5, 3. Hvorfor føles det ikke slik? Hvorfor er det som trældom og svære byrder når Guds bud skal praktiseres? Fordi man ikke er ferdig med synden. Når barmhjertighetens bud melder sig, reiser ubarmhjertighetens krav sig så sterkt at å utøve barmhjertighet koster de største anstrengelser. Når godgjørenhetens bud skal praktiseres, så er pengekjærheten så sterk at det blir tunge kampe for å kunne være Guds bud lydig. Alt slikt er vantro! Det viser at den tro som seirer over verden, er forferdelig svak tilstede. Den tro som gjør at Guds bud er lette, finnes ikke. Når slikt strev forekommer i vårt liv, viser det klart og tydelig at den pakt vi har inngått med Gud om å være død for synden, ikke holdes. Istedet for å akte sig som virkelig død for synden når den kommer, så lefles og akkorderes med fristeren, og deri ligger tyngselen. Når djevelen sier: «Har Gud virkelig sagt,» (1. Mos. 3, 1) så må vi ikke som Eva inngå nogensomhelst samtale derom, men kort og godt: «Ja, det har Gud virkelig sagt.» Da er seiren lett. Da er budet lett.

Hvis ikke er seiren uviss; man kan likeså sikkert lide nederlag.

Elsk Gud over alle ting, og hans bud er lette.