Dersom han unndrar seg, har min sjel ikke lyst til ham

«Dersom han unddrar sig, har min sjel ikke lyst til ham.»

Å unddra sig er en meget almindelig, og ofte en meget skjebnesvanger synd. Å unddra sig er det motsatte av å fremstille sig, vedkjenne sig, og påta sig noget. Det er det samme som å svikte og fornekte, og overlate vanskeligheter, byrder, møie, lidelser og vanære til andre, mens man sparer sig selv. —

Hadde Kristus unddratt sig, hadde der ingen frelse eksistert for nogen av oss. Den som unddrar sig, gjør det til egen skade eller fordervelse. Gud har ikke lyst til, han bryr sig ikke om, den som unddrar sig; men han har lyst til den som tror og som fremstiller sitt legeme som offer, til lydighetens tjeneste. Det gjelder derfor om aldri å unddra sig, hverken det ene eller det annet, hverken bønn eller vidnesbyrd, hverken det ene møte eller det annet, hverken den ene tjeneste eller den annen, hverken det ene offer eller det annet.

Jo større ofrene er, desto mer gjelder det om å passe på ikke å unddra sig. Det gjelder om ikke å la sig rive med av den nu overhåndtagende unddragelse fra å føde og opdra barn. —

Når det angår hån og spott og vanære, da er det om å gjøre å være kvikk til å vedkjenne sig at man er «en av dem.» Deres forhånelse som var rettet mot Faderen, den rammet Jesus — nettop fordi han ikke unddrog sig. Rom. 15, 3.