Hva legger du deg på sinne?

Hvad legger du dig på sinne?

Forøvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det! Fil. 4, 8.

Det Pauli formaningsord blir som oftest efterlevet stikk motsatt. Ser man en bror eller søster gjøre noget galt, noget der ikke er hederlig eller har godt lov, så legger man sig det på sinne. Og i samvær med andre spreder man sitt innhold av fordervelse. Dette tror man er å være skarp til å kunne bedømme mennesker. Det er et ord som sier: Si mig hvem du omgåes, så skal jeg si dig hvem du er. Det passer godt i denne forbindelse. De man omgåes, blir man lik. Når man således legger sig alt ondt og dårlig på sinne og omgåes det, da blir man selv ond og dårlig. Som et menneske selv er, sådan hører og dømmer han. Derfor har slike mennesker sjelden eller aldri noget godt å fortelle. For når de ser, hører eller dømmer noget, så får de kun ondt ut av det alt sammen.

Stikk motsatt sier Skriften: Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for den som hører på. Ef. 4, 29.

Ingen blir opbygget ved å høre om andres dårligheter og mangler. Ingen får nåde eller hjelp derved.

Derfor brødre, alt som er godt, ærbart o.s.v., la oss legge det på sinne. La oss til enhver tid speide efter det og omgåes det. Når vi da kommer sammen, vil vi ha rikelig av gode ting å samtale om. Alle vil bli opbygget og formanet, og det vil bli en spore til efterfølgelse.

Ved å omgåes det gode var Paulus selv blitt god, så han kunde si: Hvad I både har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, det skal I gjøre, og fredens Gud skal være med eder. Det som fyller oss, må nødvendigvis komme frem i alt det vi gjør og taler.

Derfor, la oss alltid søke det gode. Og når vi ser eller hører noget godt, da la oss legge det på sinne, så vi kan være fylte med all godhet, alltid istand til å formane hverandre. Rom. 15, 14.