Oppevje (Bakevje)

Op-evje.

Når noget skal flyte nedover en elv, kan det komme inn i opevje og bli liggende der, pal fast. Når man sammen med sine mer eller mindre syndefulle medbrødre skal seile til himmels, kan man også komme inn i opevje, og bli liggende fast så man ikke kommer videre.

Det som fører oss frem, det er å finne, dømme og avlegge egne feil, egen synd. Hvad blir så opevjen under himmel-seilasen?? Jo, dette å feste sig ved, å ta anstøt av det gale som andre gjør! Så ligger man der, pal fast!!! Man kommer ikke videre, før man har betalt den siste vid. —

Å seile inn i opevjen er da dumt! Noget dummere finnes ikke på denne jord. Den som da går av med gevinsten, det blir ingen bedre enn våres alles felles arge motstander, Satan. Det var da bakvendt å skaffe ham gevinst!? Ti han er ingen verdig trengende. —

Nei, la dem ta feil, gjøre urett, baktale, være hyklere, være umulige, og være som Judas alle sammen, om så skal være. Det blir jo verst for dem. Derfor behøver jo ikke jeg å kaste anker i opevjen, borti en sølepytt. Jeg har vel ingen grunn for å gå til ankers i en sølepytt, fordi andre gjør noget galskap. Det er ganske meningsløst!

Har du det slik, kjære venn, da gi straks ordre på din skute: «Alle mann på bakken! Hiv op ankeret!» Skaff dig taugbåt for baugen, og sett ut i den friske strøm! Sett seil! Full fart forover!

Eders, ved Guds nåde, i strømmen salig seilende