Utgang fra døden

Utgang fra døden.

Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovet, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. Gal. 3, 22.

Når nu alt er lagt inn under synd, så gjelder det for oss å finne utvei fra den. Selv våre beste gjerninger er besmittet av synd. Men den dag de blir syndige for oss, taper vi troen på oss selv. Dog kan der gå år og dager hen av vårt liv før vi får øinene op for hvor vi i bunn og grunn er fordervet. Vi synes nok vi gjør noget godt, når vi gjør vårt beste; men ved nøiere å betrakte det så finner vi at synden kleber ved. På den måte får vi øinene op for at i mig, det er i mitt kjød, bor der intet godt. Denne selverkjennelse er sann og god i Guds øine. Med en så sort bakgrunn flyr vi til Kristus Jesus og ber inderlig om hans hjelp, og han bønnhører oss og tar bolig i våre hjerter. Da blir disse ord sanne: Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. Høis. 1, 5. Kedars telte var nemlig av sort hårduk. Fra nu av er Jesus Kristus vårt liv. Han skal vokse og vi avta. Livet blir nu lett og enkelt å leve. Det svære træleåk er kastet av. Lovens trykk og innestengsel er blitt avløst av Kristi frihet, idet loven er blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort ved tro. Vi er kommet inn i Kristi legeme og følger dets love, idet vi har korsfestet kjødet med dets lyster og begjær. Korsfestelsen bringer lidelser, Kristi lidelser; men de befrier oss fra fordømmelsens lidelser. Altså har vi frihet og glede midt i korsfestelses lidelsene. Det som var lovet, nemlig Jesus Kristus, frigjør mig fra syndens makt, fra syndens og dødens lov. Jeg hersker i Kristus Jesus over synden. Den er der, men får ikke mitt sinn med på sitt begjær. Dette er å være korsfestet. Vi er satt over i hans elskelige Sønns rike, hvor den nye skapning skal ernæres og vokse op til manns modenhet. Dette liv bærer vi innen i oss, og noget annet liv gjelder ikke. Alt annet er underlagt synd. Derfor må vi ta vare på denne fagre skatt. For det er dette liv som skal leve i all evighet. Hører vi Kristus til, da er vi Abrahams ætt og arvinger efter løftet.

Skriften har lagt alt inn under synd; men ved tro og lydighet mot troen frigjøres vi fra synden. Tror vi på syndens makt, da ligger vi under; dette kalles vantro. Men tror vi på Guds kraft i Jesus Kristus, så løses alle bånd og vi settes på opstandelsens grunn. Ved tro gikk Jesus på bølgene. Ved tro falt Jerikos mure. Ved tro overlevet Josva og Kaleb alle sine jevnaldrende og fikk det gode land i eie, tross fiendernes mangfoldighet og styrke. Jøderne trodde ikke på løftenes Messias, og de blev fordrevet fra sitt land for hundreder av år. Men de som trodde på ham, arvet det himmelske Jerusalem.

På grunn av vantro ligger idag hele verden nede i mørke, arbeidsløshet, krig, strid, pengegriskhet, partier, skilsmisser, hor og all slags elendighet.

Ved tro kunde man seire over alt dette. Arbeide og velsignelse vilde igjen komme over nasjonene. Men nu forkaster de Kristus, og da forkaster de sin egen hjelp.