Sions gledesbud

Zions gledesbud.

Stig op på et høit berg, du Zions gledesbud. Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud. — Et gledesbud er åndelig forstått et seiersbud. Det er en seierhelt. Et livsvidne om seier over og frigjørelse fra synd. Han vandrer i rettferdighet og taler hvad rett er. Es. 33, 15. Han er et gledesbud. Han er et seiersbud. Og han skal opløfte sin røst med kraft. Gud ordner med det, og det er hverken for tidlig eller forsent, men i rett tid. Heller ikke er det hvemsomhelst som får stige op og opløfte sin røst med kraft, som blir Jerusalems gledesbud. Nei det blir en utvalgt og en lydig; en som har lidt meget for Guds hellige bud, en som har fornedret sig selv og vært lydig inntil døden. Han skal opløfte sin røst i Guds rikes kraft. I åndens rettferds kraft. Jerusalems gledesbud har åndens vidnesbyrd om rettferd, om seier, om renhet, om hellighet, om guddommelig natur, om noe nytt, noe herlig ophøiet, om Guds liv, om himmelsk virkelighet i personlig eie. Dette er hvad Jerusalems gledesbud vidner om og lever i. Dette er det glade budskap. Lovet være Gud, fordi jeg fikk høre et sådant gledesbud en dag. — Om jeg og du vil bli Jerusalems gledesbud, da må vi lide oss til den ære og verdighet. Da må vi eie og åpenbare guddommelig liv og natur. Da må vi være villige til alltid å bo på Guds altere, hvor ilden alltid brenner. Der skal jeg og du lutres. Vi må være slik at vi kan forene oss i ånd med Jerusalem, den stad der oventil. Men akk hvor det i almindelighet er omvendt. Man taler om dens skjønnhet, så hjertet står i glød, men hater dens vidner til det siste. —

Men ut av Juda tusen en liten skare kom. De bygger nu op staden, med mure, port og bom. Og sverdet har de alle ved sin side. —

Hvem kan bo ved fortærende ild? Es. 33, 14. Det kan enhver som vil bli kvitt alt som kan fortæres av ilden. Det kan Jerusalems gledesbud. Han må alltid bo ved fortærende ild, for at Guds vilje skal kunne skje i ham, på jorden som den skjer i himmelen.