Salvelsen, legemet og skyggen

Salvelsen, legemet og skyggen.

Og I har salvelse av den hellige og vet alt. 1. Joh. 2, 20.

Salvelse er en yppersteprestelig gave utøst over den troende sjel, som er Kristi presteskap. Den kommer fra «den Hellige,» som er Kristus, den Salvede. Salvelsen er sammensatt av mange bestanddele, og den består av: kjærlighet, nåde, sannhet, langmodighet, fordragsomhet, utholdenhet, kraft, kunnskap d.v.s. visdom. Alt dette har «den Hellige» skjenket oss, forat vi ikke skal la oss forføre. Les vers 26 og 27 i sammenheng. Enhver lære som avviker fra salvelsen, og fra det vi hørte fra begynnelsen, er ikke av Gud.

Salvelsen lærer oss alt, og vi trenger ikke til at nogen lærer oss noget. D.v.s. vi trenger ikke til å lære noget utenom salvelsen (fra dem som vil forføre oss); men i salvelsen har Kristus, den Salvede, gitt oss nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse. Ef. 4, 11—16. Bare bli i ham således som den har lært eder.

Der er mange lærdomme oppe i vår tid som tar sikte på å kneble samvittigheten og gjøre menneskene til træler under partilærdomme. Alt dette viker av fra salvelsen og enfoldigheten i Kristus. Det binder menneskene i bud og regler, som ikke har noget med Kristus å gjøre. Man kommer derved bort fra salvelsen og det man hørte fra begynnelsen, hen i religiøse menneskeopfatninger og teorier, som ikke har noget med Kristus og hans salvelse å gjøre. Derfor er det også så uhyre tørt. Men i Skriften heter det: Slik som I mottok Kristus, skal I også vandre i ham. Og hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. 2. Joh. v. 9.

Om Guds vei har man i alle dager talt ille; men om alle avveiene tier man som regel stille. Dette er også et av bevisene for at hele verden ligger i det onde, og at skjøken herjer blandt de kristne som ikke makter å skille «Veien» fra «avveiene».

La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat. Disse ting er en skygge av det som skulde komme; men legemet hører Kristus til. Kol. 2, 16 og 17.

I ham bor hele guddommens fylde legemlig, og vi har vår fylde i ham.

Vi behøver ikke alle disse bud om mat og drikke, om nymåne og sabbat. Vi er innsatt i Kristi legeme, som bærer i sig både høitid og sabbat, det legeme som kastet skyggen. Når vi nu er døpt med én ånd i å være ett legeme med ham, og vi har fått forståelse av selve «legemet,» hvor vanvittig er det da ikke å vende tilbake til skyggen av legemet.

Når en kvinne trolover sig med en mann, da trolover hun sig ikke med skyggen av mannen. Og når hun gifter sig og blir ett kjød med mannen, vil hun jo ikke la sig nøie med å bli blott og bart ett med mannens skygge.

Men det er jo det man lar sig nøie med, når man prediker mat og drikke, nymåne, høitid og sabbat. Om for eksempel en gift mann hadde en hustru som trolig holdt sig til hans skygge og aldri vilde ha noget med mannen selv å gjøre, da var dette visselig en gyldig skilsmissegrunn. Således også i åndelig henseende. Man er skilt fra Kristus når man holder sig til loven, som er skyggen; ti hans brud skal være ett kjød med ham og ikke bare én skygge.

Gud laget et legeme for Kristus, og gjennem dette legemes kjød blev den nye og levende vei banet. Veien blev altså ikke banet gjennem skyggen. De derfor, som ikke holder sig til legemet, men til skyggen, de vandrer heller ikke på den nye og levende vei. Noget samfund med dem kan vi av samme grunn ikke ha. Ti Kristus er sitt legemes saliggjører og ikke sin skygges saliggjører. Han er mellemmann for en ny pakt, og denne pakt ligger i legemet og ikke i skyggen av legemet. Vi går inn til hvilen vi som tror. Hvilen ligger i legemet og ikke utenfor legemet. All kunnskap og all visdom er å finne i legemet. Men all synd er å finne utenfor legemet. 1. Kor. 6, 18.

Paktens blod er å finne i legemet. Men i skyggen finnes ikke en eneste dråpe av Kristi blod, derfor måtte man gjøre bruk av kalve og bukke blod.

Nu er vi døpt med én ånd til å være ett legeme med ham. I dette legeme finner vi da den nye pakts love, og er vi nøiaktig i vårt liv, så vi strider mot synden like til blodet, da vil Kristi liv åpenbares i vårt dødelige kjød. Veien går igjennem kjødet, og vi vil få føle at veien er smal, og Kristi lidelser vil komme rikelig over oss underveis på denne vei. Dette er Kristus åpenbart i kjød og Kristi lidelsessamfund.

De som holder sig til skyggen, slipper jo ganske billig fra det; men så slipper de også å lide med ham og å herliggjøres med ham.