Å tekkes Gud og mennesker

oktober 1933

Å tekkes Gud og mennesker.

I Skriften forekommer mange ord som efter bokstaven motsier hverandre, men som, når vi får se ånden i dem, viser sig å være i full harmoni med hverandre; og som Skriften sier, ved å legge det ene til det annet vil vi finne klokskap. Pred. 7, 27.

I Gal. 1, 10 står der: «Søker jeg ennu å tekkes mennesker, da er jeg ikke Kristi tjener,» og i 1. Kor. 10, 33: «Likesom også jeg i alt streber å tekkes alle.»

I disse efter bokstaven så motstridende ord finner vi den mest velsignede sammenheng. Ordet tar alltid sikte på menneskets tilbøielighet efter kjødet. Det er som et sverd som trenger inn, og som en pil som treffer i blinken; men det har også lægedom i sig. Det blotter vår dårlighet og åpner for et nytt liv i hellighet og ære.

Skal vi tekkes Gud, må kjødet med dets lyster og begjæringer korsfestes. Og skal vi strebe å tekkes alle, må det bli efter Guds vilje; ti vi står ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter det.

Hvad galt var det i å søke å tekkes mennesker? For det første søkte man da ikke Guds vilje. Vi er prester for Gud og skal stå for ham og tjene ham, og han sier oss hvad vi skal gjøre overfor alle mennesker.

For det annet lot man sig lede av sin naturlige tilbøielighet til å gjøre andre tillags og få dem til å være enig. Så blir «jeg’et» æret og kjødet mettet, og man har tjent sig selv og ikke Kristus. I denne tilstand lever de fleste troende ledere hele sitt liv. De søker ære av mennesker og timelig vinning, og vil heller æres av mennesker enn av Gud. Overfor disse gjelder Jesu ord: Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. Johs. 7, 7.

Som prester for Gud er vi satt til å bruke sverdet på alt kjød. Det går da med oss som det gikk med Jesus, vi blir hatet av verden fordi vi med liv og ord vidner om den at dens gjerninger er onde.

Hvorav kommer det at så mange allikevel søker å tekkes mennesker? Man er enten feig og redd for å bruke Guds ord som det er, nemlig et sverd, og orker ikke å stå som sannhetens tjener og kreve død over alt kjød og selvliv, eller også er man hovmodig og vantro og mener at man skal gjøre det så meget bedre på sin egen måte. Istedetfor sverdet skal man bruke kjærlighet og overtalelse, og i sin uforstand tror de å vite det bedre enn Gud. Ordet som har en dobbelt virkning, kan ikke få utrettet det Gud har bestemt det til på den måten. Ordet døder først det gamle og dernest gir det nytt liv. Tar vi bort den første virkning av Ordet, faller den annen bort av sig selv. — Gid du vilde akte på mine bud, da skulde din fred bli som en flod og din rettferdighet som havets bølger. Es. 48, 18. Vi skal klædes i rettferdighet og ikke finnes nøkne. Vår rettferdighet skal bli som havets bølger. Den spør ikke om lov til å bryte ned, men går frem med naturlig kraft uten å ynkes. Vi skal ikke være barmhjertige mot kjødet; for da blir ingen likedannet med Kristus.

Hvordan kan vi da i alt strebe å tekkes alle? Det blir ved alltid å gjøre Guds vilje. Ordet tar også her sikte på selvlivet. Her blir det den almindelige tilbøielighet til å like den ene og ikke den annen som skal dødes. Derfor søkte han i alt å tekkes alle. Vanskeligheten blir da at man skal tekkes den man ikke liker efter kjødet. Det blir en stor seier å kunne tekkes alle. All fordom og uvilje mot den ene eller andre må fjernes. All naturlig tilbøielighet til å gi den ene eller andre fortrin, likesom alt hat og utilgivende sind, alt skal undergives Kristi love. Det å tekkes alle gir uttrykk for kjærlighet. Man krever ikke av andre, men gir sitt liv for dem. Man blir ikke misfornøiet fordi man ikke får det som man vil, og fordi ikke andre er som man ønsker. Man har seier i sitt liv og blir eier av Åndens frukter, som er kjærlighet, glede, fred, o.s.v. Man blir glad fordi man har sitt navn skrevet i Livsens bok, fordi Kristus har tatt sig av en og vil fullføre sin gjerning inntil sin dag. Og det vil han gjøre. «om verden full av djevler er, som vil oss opsluke.» Derfor er og blir man glad, og gleden i Herren er vår styrke til fortsatt å strebe å tekkes alle.