Når vi leser disse gode ord — som er skrevet for ca. 500 år siden — og sammenligner dem med det som skrives i S. S., så kjenner vi at Ånden og ofte også ordene er de samme. Ordet blev kjød i Thomas à Kempis, fordi han bar sitt kors. Han åpenbarte Kristus, og derfor er hans ord blitt uforgjengelige. De trykkes om igjen og om igjen.
Når ordet blir kjød og tar bolig i en person idag, og dette liv åpenbarer sig blandt nutidens slekt, da reiser de som anerkjenner Thomas à Kempis’s ord, sig til motstand. Hvordan var det da boken først utkom? Jeg har ikke kunnet finne noe om det, men det var antagelig slik som det står skrevet i Joh. ev. 1ste kap. om ordet. Dog Thomas à Kempis var skjult bak klosterets murer, og historien forteller oss lite om hans liv.
Det skrevne eller trykte ord blir dog til en viss grad tålt, mens det levende ord og personlige vidnesbyrd kan gjøre sannhetens motstandere rasende.
Slik har det vært, og noe bedre har vi ikke å vente på.