All Guds vilje med oss fødes gjennom lidelser

All Guds vilje med oss fødes gjennem lidelser.

Guds vilje går alltid menneskeviljen imot, derfor blir alltid Guds vilje med oss født eller fullbyrdet gjennem lidelser. Slik er det i det naturlige, og slik er det i det åndelige. Fødes et barn til verden er det gjennem store lidelser. Slik er det med mennesker og slik er det med dyr av alle slags. De har alle lidelser, besvær og møie når noget nytt skal frem. Selv planter og blomster sprenger sig frem til dagens lys, forårsaket av skjulte krefter i alt levende.

Skal en mann vinne sig en hustru i helligelse og ære, efter Guds vilje, skjer det gjennem lidelser inntil valget er gjort. Først da er mannen forløst i det stykke. Han er gått inn til hvilen i den sak. Men han måtte gjennem lidelsen. Han fikk ikke lov å velge efter sitt eget tykke, efter kjødets lyst. Han måtte holde sig passiv og lide, mens Guds vilje arbeidet sig frem til klarhet i hans bevissthet. Slik er det også når det gjelder tjenesten i menigheten. Du er avhengig, svak, fattig og hjelpeløs, og det er en helt ut fullkommen tilstand å være i. Når jeg er skrøpelig da er jeg sterk, sier Paulus. 2. Kor. 12, 10.

Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv. Joh. ev. 5, 19 og 30.

Salige er de fattige i ånden Math. 5, 3.

Jesus skrev med fingeren på jorden mens han ventet på svar fra sin himmelske far. Joh. 8, 6.

Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er stedse forhånden, Joh. 7, 6. Det er eksempler nok på at både Jesus og Apostlene hadde det på samme måte. Ikke bare en tid, men hele sitt liv. De søkte i ånden og led i ånden. De hadde kunnskap og tanker i lange baner, så de kunde nok ha gjort meget godt; men det fullkomne hadde uteblitt. Det er ikke så å forstå at mange er i denne tilstand. Det er nok dessverre ytterst få. Ti det er meget, meget vanskelig å komme dit. Det blir ofte nevnt at man er et tomt rør for ånden; men den tomheten er dessverre meget begrenset. Må vi beflitte oss på megen troskap i dette stykke.