Ydmykhet

Ydmyghet.

Luk. 22, 24—30. Jesu liv var alltid i ydmyghet, og stedse hengav han sitt eget kjød. Luk. 9, 46—48. Den som mottar Guds rike som et lite barn, han er ydmyg. Det er i den stilling Herren kan få velsigne sjelene. Herren står de hovmodige imot; men de ydmyge gir han nåde. Jak. 4, 6. 1. Pet. 5, 5. Hvorledes kan man da komme i denne stilling? Jo, ved å ransake sig selv og gi Guds domme medhold, og derefter avstå fra det som Gud dømmer. Stå kjødet imot, det er veien. Der er ingen annen vei. Jeg kjenner ingen annen, og Bibelen viser ingen annen vei til helliggjørelse. Ordet om ydmyghet er i sannhet korsets ord, som er lite praktisert og lite omtalt av våre dages kristne. Det må enhver erkjenne, som er sannheten tro i kjærlighet; ti det står fast i alle opriktiges hjerter, og vi trenger alle til å bli formanet til ydmyghet.