Bibeltime avholdt for de unge nyfrelste i Drøbak

Bibeltime av Fredrik Petersen avholdt for de unge, nyfrelste i Drøbak 13. juni d. år.

«Den onde dag», prøvens stund, kommer til uventet tid og på uventet måte. Det gjelder å ruste sig i fredstid. Det er forsent å skaffe sig utstyr og våben når kampen allerede er i full gang.

Og det gjelder om å være viss på at man har Guds fulle rustning. Vi må iklæde oss den, og vi må kjempe. Men rustningen er Guds: den ligger ferdig hos ham, og vi får den utlevert eftersom vi blir klar over hvilket stykke av rustningen vi mangler, og i den grad vi føler trang til å bli usårlige på det og det punkt.

Men her gjelder det å få synet oplatt i en fart, og få hele rustningen utlevert snarest mulig. Sagnet om kjempen sier, at ingen pil og intet sverd kunde såre den. Bare en flekk på hans kropp var sårbar. Den dag hans fiender fikk greie på hvor på kroppen den flekken var, falt han. All hans styrke og usårlighet hjalp ham ikke i det øieblikk han blev rammet på den ene sårbare flekk.

Slik også med oss. F. eks. hvad kjærlighetens brynje (1. Tess. 5, 8) angår. Vi legger vinn på å fylle kjærlighetens bud (1. kor. 13), ikke bramme, ikke bære avind, ikke søke sitt eget o. s. v. Men plutselig en dag stiller Gud oss i en slik prøve, at vi får se den ene flekk, som Satan kan få til angrepspunkt. Vi merker f. eks. bitterhet, skjønt vi lenge hadde været befriet fra dens makt og ikke kjent dens herredømme. Vel, så må man si til sig selv: visstnok er det min ærlige trang å være iklædd kjærlighetens brynje, fullt og helt, men her er det altså allikevel et hull i brynjen. Det må jeg be Gud om å få stoppet til. Hit med stålplater, med hammer og loddesaker. Rustningen skal bli hel, jeg vil ikke bli lurt av djevelens kunstgrep, vil ikke bli funnet som den der falt i prøvens stund, fordi noget manglet i min brynje.

Med denne forståelse av saken trenger man inn på Gud for å få den sterkeste og mest fullkomne rustning, d.v.s. man ber om å få se sine svake punkter, den ene flekk, eftersom styrken er til å tåle det man da får se. Og man ber om å få utlevert det som ligger ferdig hos ham, og som han bare venter på å få gitt oss: Kristi sinnelag til å lide og tåle, til å tjene og gi, til å la sig lutre og rense.

Paulus taler om tre brynjer: rettferdighetens, troens og kjærlighetens. Vi skal ha de tre på oss samtidig. Det blir en veldig sterk rustning. Men det betyr så meget som at den fiende vi har å kjempe med, er en yderst farlig fiende. Når vi trenger så kolossale forsvarsmidler, så er det klart at fienden er en ordentlig kraftkar, og de stoffe, rettferdighet, kjærlighet og tro, som brynjen består av, forteller oss at det nettop er i disse 3 punkter han legger an på å få oss til å falle. Han vil ha oss til å være urettferdige, ukjærlige og vantro. Da får han oss nemlig helt avvæbnet, og der skal intet til for å felle oss. Men med disse 3 brynjer på oss, kan vi stå på «den onde dag». Da nytter ingen kunstgrep.

Troens skjold slukker den ondes brennende pile. Disse pile er bl.a. «å nei, det nytter nok ikke for dig» — «du har vært slik og slik» — «er det ikke bare innbildning at jeg er frelst» — «nei, mig er det nok ikke noget håp for» — «den vanskeligheten der, den er altfor stor. Gi bare op med en gang» — o. s. fr. Men troens skjold møter pilene før de får gitt mig dødbringende sår. Tro er visshet og overbevisning. Og åndens sverd hjelper i kampen. Det er Guds ord, og jeg hugger om mig med det. Gud gir den ydmyge nåde. Derpå kjenner vi at vi er gått over fra døden til livet, at vi elsker brødrene. Holder vi ut, skal vi og herske med ham o.s.v.

Slik iklær vi oss da Guds fulle rustning, idet vi «til enhver tid» har vårt sinn innstillet på Gud, slik at vi ved å ransake våre egne tanker finner at de dreier sig om egen fremgang i gudsfrykt, vennenes og menighetens ve og vel, omsorgen for Guds sak og for hverandre. Og tomme tanker og verdens ting stenges ute fra vårt sinn.

Den som kjenner sig langt vekk fra dette fullkomne mål, skal ikke tro at han er håpløs. Men han skal tro at nettop han trenger formaningen til vedholdenhet og årvåkenhet.