Legemet

Legemet.

Vårt legeme er den Helligånds tempel. Legemet er for Herren. Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol og få igjen hvad der er skjedd ved vårt legeme, enten godt eller ondt. Fremstill eders legeme som et levende, Gud velbehagelig offer; ti dette er eders åndelige gudsdyrkelse. Enhver synd som begåes er utenfor legemet, uten hor som er synd mot legemet. Avtvettet på legemet med rent vann (syndernes forlatelse) 1. Kor. 6, 13—20. 2. Kor. 5, 10. Rom. 12, 1. Hebr. 10, 22. Legemet er et vidunderlig skaperverk, et storslagent mesterverk, et redskap hvormed vi utfører en usigelig mengde høist forskjellige gjerninger. Med det utføres både det onde og det gode. Og enhver skal få igjen efter sine gjerninger. Alt beror på hvordan vi benytter vårt legeme. Vi er hver især en selvstendig personlighet med hver sitt legeme, og som sådanne skal enhver især få sin egen lønn, nøiaktig efter hvad der er skjedd ved vårt eget legeme, hverken mer eller mindre. 1. Kor. 3, 8. Gal. 6, 4. Når vi har en levende tro på — og bevisstheten om — dette, driver dette oss til omvendelse. Det driver oss til å forlike oss med Gud, og til å søke hjelp hos ham til å gjøre det gode med vårt legeme.

Allikevel kan vi si at denne sannhet for det meste er en begynner-sannhet, føde for spedbarn og småbarn i Kristus. Der er en annen hovedsannhet som gir kraftigere føde, bringer større, dyperegående og videregående frelse, nemlig den at menigheten er Kristi legeme og hans lemmer hver efter sin del, og at vi således også er hverandres lemmer. Når denne sannhet blir kjent og troet, da blir der frelse som aldri før. Troen på denne sannhet gjør ende på all den synd som troen på andre sannheter ikke har maktet. All levning av ondskap, av egenkjærlighet, egenrådighet og all annen egenhet må nu gå til grunne. Akkurat som vårt legeme består av en mengde harmonisk samvirkende lemmer som alle utfører en og samme vilje i samme ånd, således er vi alle efter Guds vilje sammenføiet som lemmer på et og samme legeme, Kristi legeme, for å utføre en og samme vilje, hans vilje. 1. Kor. 12, 12—27. Rom. 12, 4 og 5. — Ef. 1, 22 og 23. — 4, 4, 12, 16. — 5, 30. Kol. 2, 19. Hvor blir der så av vår egenvilje? Den bortfaller! Hvor blir der så av egne meninger, egenrådighet, selvklokskap? Det må nødvendigvis bortfalle! Hvor blir der av å gå sin egen vei, efter egen lyst? Det ophører! Hvor blir der av partier? De forsvinner! Hvor blir der i dypeste forstand av det som heter særeie? Det blir borte! Hvorledes blir det med å furte og bli fornærmet og ta anstøt og holde sig vekk fra møtene i kortere eller lengere tid? Det kommer ikke til å eksistere mere! Misunnelsen? Den forsvinner! Avind? Den ophører. Pengekjærhet og havesyke? Faller bort! Ufordragelighet? Faller bort av sig selv! Orden? Innfinner sig av sig selv. Broderkjærlighet? Den blir en selvfølge. Tjenestvillighet? Selvfølgelig! Omsorg for hverandre? Den blir fullkommen. Fremmøte til møtene? Det blir fulltallig. (Denne sannhet ga engang en for døden liggende søster, O. O. tro og kraft til å stå op av sin seng og klæ på sig og reise 6 timers jernbanereise til stevne på Horten, hvor hun blev helbredet. De andre lemmerne skulde til Horten; da var det forkjært (tenkte hun, i troens enfoldighet) at hun som også var et lem på samme legeme skulde ligge igjen i en krok for sig selv. Gud skuffet henne ikke. Priset være hans store og gode navn!) Ærgjerrighet og herskesyke blir også utryddet av denne enestående velsignede og kraftig virkende sannhet. Det gjelder kun å fylle sin plass i legemet med all troskap. Alt annet er fektning i luften! alt annet er tap; alt annet er dårskap og galskap; alt annet blit å stampe mot brodden; alt annet er synd. Vi kan ikke gjøre noe større og bedre, eller idetheletatt noe annet godt, enn å fylle vår plass i legemet med all troskap. Vi kan ifølge denne sannhet intet utrette uten de andre. Et avskåret lem kan overhodet ikke leve, og er og blir en meningsløshet.

Troen på at vi er hverandres lemmer, er i aller høieste grad en helliggjørende og bevarende makt. Tenk på denne sannhet og lev i den, så skal din fremgang i alt godt bli åpenbar for alle!

«Ti i Kristus bor hele guddommens fylde legemlig, og I er fylte i ham». Kol. 2, 9. Alt det gode og fullkomne er «legemlig!» «Legemlig» blir vi fylte i ham, «legemlig» gjør vi vår tjeneste; underordnelsen under hverandre skal være «legemlig», vår gode orden er «legemlig», Kristi sunde lære er «legemlig», opbyggelsen er «legemlig», visdommen og kunnskapens skatter er alle «legemlig» tilstede i Kristus Jesus. Herfra har man vel ordet «medlemmer» (med-lemmer), slik som det brukes i foreninger og kirkesamfund. Man misbruker ordet; ti man mener kun å være enige i en sak eller lære og tenker ingenlunde på å være hverandres lemmer. Tvertimot!

Ikke som selvstendige enkeltpersoner skal vi vokse vår vekst i Kristus, men som «legeme». Ef. 4, 16. Altsammen er og skal være legemlig — som legeme — efter legemets love.