Forskjellen på godt og ondt.
Den er nok ikke så liten som man i almindelighet tenker. Forskjellen er endog langt, langt større enn gudfryktige sjele tror. Det er ikke litt bedre å holde Guds bud enn å bryte dem; der er en himmelvid forskjell. Det er ikke bare best å gjøre Guds vilje; men det er det eneste gode. Alt annet er forferdelig! Alt annet er bare elendighet!
Vi har et kjent ord fra barnsben av som viser den veldige forskjell: «. . . ti jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i 3dje og på dem i 4de ledd, på dem som hater mig, og gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.» 2. Mos. 20, 5 og 6.
Når man gjør en misgjerning, f. eks. å si en løgn, får man først svi for den selv, dernæst ens barn og deres barn og barnebarn. Det koster mer enn man er opmerksom på. Det har større følger enn man er sig bevisst. Tenkte man over dette, tok man sig mer i vare for synden. Når man holder hans bud f. eks. ved å si en sannhet, blir man selv velsignet med fred, glede og god samvittighet m. m. m., og dernæst kommer denne velsignelse ens barn og barnebarn til gode; ja Guds miskunnhet kommer for denne saks skyld ett tusen slektledd til gode!
Hvis vi regner et slektled for 30 år, så må altså efterslekten i ca. 100 år svi for at du bryter Guds bud idag. Og om du holder hans bud, vil efterslekten i ca. 30000 år, d. v. s. all din efterslekt, nyte godt derav. Du står altså i enhver fristelse på valg mellem forbannelse i 100 år eller velsignelse i 30000 år. — Det er virkelig ikke små værdier som står på spill!!! Av dette kan man få riktige anelser om den svimlende forskjell som er på godt og ondt, på å holde Guds bud eller bryte dem, på å gjøre Guds vilje eller sin egen. Tro ovennevnte skriftsted! Tenk på dette, og lev i dette, så vil du sikkert gjøre fremgang i det gode. —