Stevnereferat: Sommer 1932 - Nesbyen

J. O. Smith.

Matt. 4, 1—11.

For å kunne holde oss rene og leve et seirende liv gjelder det at vi har øie på vår arge motstander. Slik er det i naturlig krig, og slik er det i åndelig krig. Vi må være opmerksomme på at Satan vil ødelegge oss.

Da Jesus hadde fastet i 40 dager, var han omsider hungrig. Og han åt intet i de dage. Luk. 4, 2.

Mat. 4, 3. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse stene skal bli brød.

Det står også at vi skal ete vårt brød i vårt ansikts sved. Tenk om det hadde vært så liketil, at vi kunde byde stenene å bli brød. En mengde andre fristelser vilde da få makten over oss.

5. og 6. v. Jesus blir fristet videre. Det næste mennesket blir fristet til, er å gjøre kunster, og vi ser hvor gjerne de vil gjøre dette. I 1907 var det mange som levet gudfryktig; men det var også mange som vilde gjøre kunster ved å tale i tunger, profetere mot hinannen osv. Alle som ikke er fattige i ånden, vil gjøre kunster. De vil være mer enn de i virkeligheten er.

Atter tok djevelen osv. 8. v. Det er ikke noget småtteri. Tenk alle verdens riker og deres herlighet.

Esekiel 28, 13—19. Legg merke til at Satan har ikke mistet sine gaver. Han kan skjerme den dag i dag. Alle herligheter, alt som er stort, alt som har anseelse, blir beundret fordi Satans herlighet er i det. Jeg la dig for kongers åsyn. Esek. 28, 17. Legg merke til når kongen skal ha fest, da pryder folk sig med ordener osv. Kongen vil se alt det herligste som er i riket, og der er Satan tilstede og skjermer. Satan er en tusenkunstner. Han kan skjerme og kaste charme over alt. Over alt hvor der ikke er fattigdom i ånden, der er Satan, den falne kerub, tilstede og skjermer. Tror du at en som er fattig i ånden kommer på tindene i denne verden? Man må benytte sig av Satan, av det å være noget, av hans skjermende beskyttelse, hvis man vil komme frem der. I motsatt fall skal du nok få det beskikkede brød; men på tindene kommer du ikke. Vi kan være Gud inderlig takknemlig fordi vi er kommet på Guds herlige berg, der hvorfra den falne kerub er kastet ned, der hvor vi ikke kan skades. Vi har nylig lest i avisene om den store Kreugerkatastrofe. Jeg vil gjøre dig til aske på jorden, står det i Esek. 28, 18. Slik er det gått med denne store mann. Midt i Herligheten og glansen kommer rettferdighetens ild op og fortærer. Søk aldri å komme frem i verden på urettferdig vis. Omsider vil Guds ild komme og fortære. La oss heller frivillig brenne alle broer. La oss komme til Zions berg. Skal vi være der hvor Gud er, må vi tåle ild over vårt gamle jeg. Han, vår Gud, er en fortærende ild. Hebr. 12, 29. La oss leve slik at vi kan bli stående for menneskesønnen, han som er alles dommer. Derfor samles vi til stevner for å påminne hverandre til det. La oss ha åpne øine så vi kan lære vår motstander å kjenne, ikke for å bli hos ham; men for at vi skal se ham og vite å ta oss i akt for ham. — Må Gud rikelig velsigne oss i fortsettelsen av stevnet.

E. Aslaksen.

2. Tim. 2, 11 og Rom. 6, 8.

Altså det som først kreves for at der skal bli et liv med Jesus Kristus, det er død. Man greier ikke å tro at man skal leve slik som han levet, tåle hvad han tålte osv. De fleste tror på benådning, og at de skal få liv der bak død og grav. Man tror at man kan gå rett inn i Kristi liv uten først å dø med ham. Er vi døde med ham, så tror vi også at vi skal leve med ham, men så lenge vi ikke er døde, kan vi heller ikke tro at vi skal leve med ham. Det er ingen som tror at de skal leve med ham før de har opgitt alt i denne verden, alt som heter å ta sig ut, alt vennskap med denne verden, solgt sig helt og holdent for all tid. Du vet så inderlig godt med dig selv om du har solgt dig til ham eller ikke. De fleste er ikke døde med ham; vel har de trangen og vel håper de å bli det; men et kontant svar om at de er det, kan de ikke gi. Man har forbehold og tvil i sitt hjerte. Man har undtagelser både her og der. Når man er død, da er det slutt med alt i denne verden. I det øieblikk døden inntreder, blir all forbindelse med denne verden avbrutt, ikke for 14 dage, nei, for bestandig. Så vanskelig som vi har for å tro at vi helt skal seire, må vi næsten smile når vi kommer inn i det å akte oss døde med ham. Like så vanskelig som det var før, like så lett blir det da. Ikke noget under at du smiler; det som voldte vanskeligheten, er jo borte. Eftersom det ubevisste kommer frem for vår bevisthet, må vi stedse hengi det i døden. Et tysk ordsprog sier at all begynnelse er vanskelig, og det er sant.

Jeg skjønner at det er altfor mange som ikke tar det alvorlig, dette å være død med ham. Det er omtrent intet vidnesbyrd om seier; allerhelst om direkte nederlag, eller kanskje om noget bort i mot seier; men noget vidnesbyrd om full seier hører man så godt som ikke. La oss ta et eksempel. Det står at hustruen skal lyde mannen. Dette har jeg ikke sett stort til. — Hvorfor ikke? Hustruene tror ikke, at dersom de er døde med Kristus, så skal de også leve med ham. La oss bruke et så barnslig uttrykk som at de skulde forsøke å være døde med ham i 14 dager, enn skjønt jeg aldri har sett et menneske være dødt i 14 dager og plutselig våkne op igjen. Nei dør de, så dør de for bestandig, og det er den tanken om å dø med Kristus for bestandig som så få mennesker kan utholde.

Likesom hustruen må dø med Kristus, så må også mannen dø med ham. — Ja, men det er jo han som bestemmer, sier du. Ja, men han har en herre over sig i himlen, så tross det at mannen skal styre, har han allikevel intet å si.

Hvorfor taper et menneske fatningen, hvorfor mister de motet, hvorfor synder de? Jo, fordi de ikke er døde med ham. Der som alle vi som er tilstede her, var døde med Kristus, da vil jeg si dig at det vilde bli et velde av kraft. All fornærmelse, all misunnelse og all slaphet og sløvhet vilde forsvinne som dugg for solen. En veldig vekkelse vilde bryte løs i samme øieblikk. Fordi så få er døde med Kristus, er det så smått stell. Derfor knirker det både her og der. Derfor kan man hverken snu sig eller bestemme noget. Alltid er der nogen der vil styre og lede og ikke la sig lede. Det står noget om å kjøre med tømme og bissel. Er det galt? Nei, ikke når der er slike tilstede som trenger å kjøres i tømme og bissel. Det er riktig når man bruker det der hvor det trenges.

Det er altså ikke nok om vi slutter med å røke, drikke og banne. Det må en hel og full adskillelse til så radikal at man aldri nogensinne så lenge man lever kan gå tilbake på det. Slutt med det forsøket på å være død med Kristus. Det er nogen elendige greier. Begynner du først med det, så kan du holde på resten av ditt liv med å forsøke. Vær sikker på at du gjør vel i å utlevere dig helt til Jesus Kristus for tid og evighet.

Om du slutter med å røke og drikke og banne, så er du en stor syndens træl allikevel. Du er behersket av synd. Hverken du selv eller andre kan være trygge for dig. Nårsomhelst kan du fyke op i hissighet, og alskens elendighet vil tyte ut fra dig likesom fra de kalkede graver.

Dersom en mann er død med Kristus, så kan han leve og seire like godt, selv om konen hans har 700 troll innenfor skinnet.

Det at jeg er død med Kristus, skal altså ikke være nogen tanker og drømmer langt borte i det blå. Det må være slik at jeg kan gi et kontant svar på at det er tilfelle. Derfor lar man sig døpe, fordi man har fått det klart at man lenge nok har levet sig selv, og at det er påtide at man begraves med Kristus ved dåpen til døden. Uten forbehold må man gi sig.

På ruten Drøbak — Oslo står det: Mulige ruteforandringer forbeholdes. Slik må det ikke være med de som lar sig døpe til Kristi død. Alle rettigheter til ruteforandringer fraskrives herved. Det må du skrive under på.

Selger du dig til Jesus Kristus, så gjør det helt. Tro på ham og ha full tillid til ham, slik at du kan si: Send mig hvad du vil og hvor du vil, syk eller frisk, gift eller ugift, barnløs eller mange barn. Har du gitt dig Gud i vold på denne måte, så kan du fryde dig. Det gjelder sandelig å rette sig efter det man hører. Ja, men hvem greier det da? Dersom du ikke utleverer dig selv, er alt umulig. Da kan du gråte aldri så store tårer. Du kommer ingen vei. Men gi dig helt, så skal det gå bra; da skal i hvertfall det som du vet er ondt, forsvinne.

Det står i en sang: Drag mig i dig min begynnelse inn. Han var omvendt, så det var ikke omvendelsens begynnelse han mente. Senere i sangen står det: At sig naturen til døden må bøie. Her ser vi at det er det samme som gjelder. Det at vi må dø med Kristus.

Karl Pedersen, Horten.

Kol. 2, 15. Han avvebnet makter osv.

Det er om Jesus dette er skrevet. Seiren ligger på korset. Når begynner kampen mot djevlen. Jo, i det øieblikk jeg får lys over korset og hvad som skal være der. Da Jesus var døpt og ånden var kommet over ham, blev han av ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Han seiret. Vi skal knuse Satans hode; det vil si det samme som at vi skal knuse hans ledelse i vårt liv. Jeg skal hver dag ta korset op og fornekte mig selv. Jeg må begynne å lide døden efter kjødet. Da er jeg kommet inn i Jesu lidelsessamfund. Det er når jeg lider med ham, at jeg skal herliggjøres med ham.

Det står om Satan at han er verdens herre. Alle de ugudelige mennesker har Satan til herre og ikke til fiende. Vi får ham til vår arge fiende fra det øieblikk vi setter vårt gamle levnet på korset. Satan attrår ikke de ugudelige mennesker her på Nesbyen, men dere som har begynt å akte dere som døde med Kristus. Det er dere han vil ha tak i.

Det er den hellige stad, de som har skilt sig ut, han fører krig imot. Dette onde sinnelag har han mot de som har inngått en pakt med Gud om aldri å leve sig selv.

Det står om Jesus at han avvebnet makter og myndigheter. På hvilken måte? Jo, på korset! Hvordan er det der da? Jo, der lever man ikke sig selv. Vet du hvad det vil si å avvebne. Jo, det vil si det samme som å ta fra sin fiende alle de våben han kan gjøre noget ondt med. Da Jesus talte med Herodes, brukte Herodes mange ord, men Jesus sa intet. Han avvebnet Herodes i det han viste sig som seierherre over ham på korset. Når vi kommer i lignende situasjoner, kan vi avvebne fiendene i det vi viser oss som seierherrer på korset. Men du skal merke at du har en motstander som det gjelder å være våken for.

Jesus sier: Denne verdens fyrste kommer, men han har ingen del i mig. Hvorfor kunde han si det? Jo, fordi aldri Satan hadde fått Jesus Kristus til å gi efter på et eneste lite punkt.

Det er velsignet at vi kan komme sammen og formane og opmuntre hverandre til dette å korsfeste det gamle menneske. Hver dag må du ta ditt kors op og følge ham, og når du gjør det, skal ditt syndelegeme gå tilgrunne. Alt det ånden peker på hos dig, må du dra frem for din bevissthet, op i lyset. Dersom du lider med Kristus, skal du snart herliggjøres med ham; dette kan du trøste dig med.

Mange raser imot oss og vil ikke ta imot vårt ord; men de er Kristi korsets fiender. Når vi får se den klare og tydelige vei som Guds ord anviser, da blir det ikke så vanskelig å gå på den heller. Dersom jeg holder ut i fristelsen og ikke gir efter på noget punkt, men tenker at det varer bare en kort tid og derefter kommer herligheten, da fylles mitt hjerte med glede. Det står jo, at vi skal glede og fryde oss når vi kommer i alle hånde fristelser. Måtte Gud hjelpe oss til å opta kampen og holde ut i fristelsen. Dette sier jeg til mig selv og til dere alle. Det er et Guds ord og ikke et menneskes ord.

Vi har alle de samme fristelser. Ingen går fri. Tenk på dette. Først en kortvarig lidelse, og siden en evig og vektig herlighet.

Ramdahl, Sarpsborg.

Johs. Åb. 12, 10.

Jeg tenkte på dette i forbindelse med det som blev sagt i begynnelsen. Satan blev styrtet ned, dog mistet han ikke sin makt; men den makten han hadde, var over de falne, og med disse falne mennesker vil han føre krig mot de hellige.

Så var det noget annet jeg kom til å tenke på, og det var rettsvesenet i denne verden. Der finnes en underrett og der finnes en overrett. Vi kan si at underrett det er det samme som å være forlikt med Gud. Å være sakfører det er det samme som å føre menneskene til syndernes forlatelse, kan vi si. Men så finnes der også en overrett, og der er noget som heter høiesterettsadvokat. Min trang er å bli h.r.advokat åndelig talt. Dette sammenligner jeg med å føre menneskene frem til rettferdighet. Skal vi bli h.r.advokater, så må vi ofre oss selv; vi må være uten flekk og lyte.

I verden tales der om gode og dårlige arbeidsgivere. Jeg skal si dig at Gud er den beste arbeidsgiver. Hans tjenere blir aldri skuffet. Hans lønn er stor.

S. Bratlie.

Salig er de fattige i ånden osv. Matt. 5, 3.

Aldri har det ord vært så godt for mig som det er nu. Alle har vi lyst til å gjøre kunster, men dette slutter vi med når vi blir fattige i ånden.

De som ikke er fattige i ånden, har mange sorger som de fattige ikke har. Det står et sted, at når man ophøier sitt hjerte, blir det slutt med visdommen. Da er det så mangt og meget som kommer en for nær. Er du fattig i ånden, så er du fri fra alt dette; mens alle andre ser skjevt på hverandre, så er du utenom alle de andre i stilhet og suger til dig av Guds fylde.

J. O. Smith.

Jacob 1. 15—16.

Det er likesom litt vanskelig å begynne. Det er man vant til at en predikant skal gjøre; men alle som har med lyset å gjøre skal kunne være prester for Gud.

Når lysten har undfanget, føder den synd, og når synden er fullmoden, føder den død. Går det så langt, så vil ikke Gud ha noget med dig å gjøre før på den ytterste dag, da skal han dømme dig. Åndens lov dømmer alt det som kommer fra kjødet. Det er denne ånd vi trenger å ha i vårt hjerte; den som står på opstandelsens grunn efter å ha drept kjødet. Det hjelper ikke mig om jeg har vært troende aldri så lenge, dersom jeg ikke lyder den Helligånd. Der finnes ikke annen religion eller kristendom på kloden som er noget, enn det å stedse hengives i døden med Kristus, slik at man der på korset sammen med ham kan seire over makter og myndigheter. Mange roser sig av åndens dåp, at de taler i tunger, profeterer osv. Det hjelper ikke, dersom man ikke lyder denne ånd. Åndens lov må seire. Jesus sier, at han kom for å gjøre Faderens vilje. Den som er lydig mot den Helligånd, vil snart merke og forstå at Jesus levet i verden med samme kjød som oss.

Rom. 1, 1—4. Efter kjødet var Jesus født av Davids ætt, og denne kjødets vilje som han hadde nedarvet, måtte han fornekte; og de som tror og lever efter det, i dem åpenbares Jesu liv og person. Jesus blev fristet, og hadde han ikke blitt fristet, var der vel ikke noget stort i hans verk. Jo, jeg skal si dig at Jesus blev fristet, og han led idet han blev fristet; men mennesket vil heller synde enn å lide. Dersom ikke du kjenner til dette å bli fristet og si nei til fristelsen, så er ikke du noget gudfryktig menneske, og du bør helst ikke stå op i denne forsamling og tale Guds ord. Du skal stå i legemet og du skal prøves og du skal seire, og du skal føres frem på hin dag der hvor nogen skinner som solen, og nogen som stjernene, og så meget som du har seiret her, så meget skal du stråle der. La oss se til å få noget ut av vårt liv. Det er om å gjøre å forkynne troens lydighet. Hvem er det i disse dager som forkynner troens lydighet. Dersom ikke vi ved vårt arbeide kan få ført menneskene frem til troens lydighet, så kan vi likegodt pakke sammen dog reise herfra. Frykt ikke om fiendene står op så store som Goliatter. Om deres panner er 10 meter tykke, så skal den sten du kaster med troens slynge, trenge i gjennem. Frykt ikke for motstanderne. Bare det at ikke du frykter, er dem et tegn på undergang. Hold ut om motstanden blir aldri så hård.

Karl Pedersen, Horten.

Hebr. 10, 5 og Rom. 8, 3.

Vi hørte til å begynne med at Jesus fikk et legeme efter Davids ætt; men efter ånden var han født av Faderen fra evighet. Han var lik en av oss, men syndet aldri. Jesus sier: Et legeme laget du for mig osv. Han trådte inn i verden. Nu skulde verket begynne. Offer og gaver kunde intet utrette. Jesus sa: Se jeg kommer for å gjøre, o Gud, din vilje. Han var en trofast yppersteprest. Han kan komme oss tilhjelp fordi han selv er blitt prøvet. Dette er vanskelig å forstå. Ikke noget under at folk misforstår oss. Mange predikanter har stått op og talt imot oss fordi de ikke har skjønt bedre. Jeg skal si dig: Jesus hadde synd, men han gjorde ikke synd. I god tro står predikanter op og taler imot oss. Det var ikke første gang slik som den mann stod op idag. Se jeg kommer for å gjøre, o Gud, din vilje. Vi kan leve i den Helligånd og stadig si: Ikke som jeg vil, men som du vil. Har ikke du vært ute for slike tilfeller? Her kommer det an på troskapen. Her kommer det an på om vi er kommet inn på den nye og levende vei. Man sier at Jesu vilje og Guds vilje var den samme. Nei, ikke i den forstand. Han måtte fornekte sin egen vilje og gjøre Faderens. De samme lyster som kommer frem hos oss, har vært oppe hos ham; men han sa nei og seiret, derfor er han den førstefødte blandt mange brødre. Dette er en velsignet vei, men det er mange som ikke forstår den, fordi de er optatt med så meget annet enn å høre på Guds ånd. Gjør du Guds vilje, så skal også du bli salvet med gledens olje, da skal du vite hvad kjærlighet er. Du hvor få troende det er som vet, at innenfor skinnet ligger den nye og levende vei. Det er en velsignet vei. Det er denne vei som omreisende og som den tilreisende predikant står imot. Men de kommer ingen vei. De vet knapt hvor de begynte når de setter sig. De klager over at vi er hårde og ikke har kjærlighet. Det vi ønsker, det er at dere likesom Jesus må trede inn i verden for å gjøre Faderens vilje. Det er velsignet når det går op for oss om Kristus åpenbart i kjød. Hadde ikke jeg kjent til dette, så hadde ikke jeg greid mig, så mange fristelser kribler der i kroppen min. Det er ikke synd å fristes; men den dag du faller i fristelsen, den dag synder du. Mitt kjød er dødt p. g. a. synd, men ånden er liv p. g. a. rettferdighet. Går jeg frem efter denne rettesnor, så blir jeg lik Jesus Kristus. Var hans legeme dødt p. g. av synd da? Ja, det var nettop det det var. Dette er en velsignet vei. Er den ikke trang da? Jo visst er den trang. Vilde du synes det hadde vært nogen mening i at Jesus slapp å bli fristet i likhet med oss og dog bli den førstefødte blandt mange brødre, og så at du blev fristet noget ganske forferdelig og måtte gå en meget trangere vei enn han gikk. Nei, vi skjønner at dette stemmer ikke. Dog, Gud er med i alt. Det var han som tillot den mann som stod op og sa oss i mot, å gjøre det. Jeg har hørt enkelte si, at aldri har jeg forståt denne vei så godt som den gang denne eller hin sa imot. Gud lar det skje. Han lar hjertet banke i våre motstanderes barm også. Det er interessant å se Guds styrelse i alle ting. Fordi denne vei stadig er blitt forkynt, er jeg blitt stående, og spør alle de andre som sitter her om det ikke er likedan med dem.

Hansen, Hønefoss.

1. Pet. 2, 7—9.

Jeg satt her og bad Gud om å gi mig noget å si, og så kom dette ord for mig. Jeg skal sitte tålmodig og høre på disse brødre som reiste sig, bare de vilde forkynne nogen Kristi dyder og ikke bare om nåde og syndernes forlatelse. Jeg for min del har levet så hårdt i verden som det vel går an. Jeg kan trykt si at jeg er den elendigste av dere alle; men alle disse ytre synder er jeg ferdig med nu. Alle disse kjødets gjerninger har jeg avlagt. Nu hender det av og til hjemme i Hønefoss at der kommer folk til mig som slår mig på skulderen og sier: «Du er blitt en bra kar, du Hansen». Jeg kan bli harm over å høre slikt. De skulde bare vite om all den elendighet som bor i min barm og som enda skal korsfestes, som vi har hørt i menigheten. Jeg takker Gud inderlig fordi han ikke har latt mig falle i klørne på hvem som helst, ja det takker jeg Gud for. Jeg skal sitte tålmodig og høre på disse tilreisende predikanter, bare de vilde forkynne nogen Kristi dyder og ikke bare evindelig det samme op igjen og op igjen.

Sigurd Bratlie.

Hebr. 12, 1.

Jeg må si for min egen del at jeg har funnet det ord som er mektig til å frelse min sjel. Det står at vi med sagtmodighet skal ta imot det ord som er innplantet i oss. Det er rart å se hvorledes Guds ord synker i opriktige sjele.

En bror nevnte at vi skulde forkynne Kristi dyder, og det kan jeg gjøre.

I en liten by som heter Kolding på Jylland, averterte br. Ellefsen møte. Emne var: «Hvorledes Guds folk skal komme til enhet». På møtet kom der 2 stykker. Den ene var en troende mann som var på kant med hele byen fordi han var så vrang, så han hadde nok interesse av å høre om hvorledes Guds folk skulde bli ett. Da mannen fikk høre ordet, blev han så lykkelig at næste gang sprang han rundt og fikk med sig en hel del på møtet, og mange av dem tok imot ordet. Når nu nogen sier at det er vranglære, så kommer der andre og sier: Se hvordan denne mann er blitt siden han hørte på br. Ellefsen. Han var br. Ellefsens anbefalingsbrev. Når man står frem og taler Guds ord, så er det godt å ha slike anbefalings breve.

Så var det en søster nede i Danmark. Hennes mann og barn hadde vært omvendt, men var frafalne. Det var stadig uvennskap i hennes hjem. Når mannen brukte sig, så brukte hun sig igjen. Så kom hun sammen med vennene. En av de største predikanter nede i Danmark kom til henne og spurte: Har du vært på Ellefsens møte? «Ja», sa hun. «Det er vranglære», sa han. «Om det er vranglære vet jeg ikke», sa hun, «men ett vet jeg, og det er at br. Ellefsen har fortalt mig at jeg har et kjød hvori der ikke bor noget godt, og at jeg må fornekte dette kjødet, og før når mannen min skjelte på mig, så skjelte jeg igjen, men nu fornekter jeg mig selv, og alt er så godt hjemme siden jeg begynte å gjøre det. Og også du har et kjød hvori der ikke bor noget godt. Gå du hen og fornekt dig selv likesom jeg har gjort».

Løken, Hemsedal.

Rom. 12, 1—2.

Det er blitt talt så meget idag om det legeme som vi alle må ofre. Det er slik at vi alle har en trang efter å tjene Gud. Her står en overskrift over vår gudstjeneste: «Fremstille vårt legeme.» De fleste predikanter forkynner at vi skal intet gjøre; men vi skjønner at Paulus hadde en mening med det han sa. Guds miskunn skal hjelpe oss til å ofre vårt legeme! Vi kan intet gjøre før vi blir omvendt i så måte. — Syndernes forlatelse må vi få, men legg merke til hvad Paulus sier vi skal gjøre etter at vi er omvendt. Vi skal fremstille dette legeme hvori der ikke bor noget godt som et Gud velbehagelig offer. Ved Guds kraft skal vi avstå fra synd. Jeg synes at selve nøklen til gudsfrykt, det er å avstå og avstå. — For min del vil jeg si at det er av stor interesse, det at jeg skal fremstille mig. Veien er trang; men Gud skal vite å lønne de som går på den. Hvorfor ikke ofre når Gud krever det? Be til Gud at han må gi dig lyst og trang til å komme frem på denne vei.