Virkelig fri

Virkelig fri.

Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Joh. 8, 36. Skal vi bli virkelig fri, da må vi løses fra alle jordiske bånd; ti det heter: Men det Jerusalem som er deroppe, er fritt, og det er vår mor. Gal. 4, 26.

I verden skal vi ha trengsler, derfor kan der ikke bli tale om frihet for kjødet. Men ved å lide sig gjennem kjødet blev vi virkelig fri i ånden. Der er tusinde bånd som vil binde oss til verden, og vår natur er jo innstillet på å leve i verden, derfor skal der guddommelige krefter til for å gjøre oss virkelig fri. Når det står at Jerusalem deroppe er fritt, og at det er vår mor, da forstår vi at Jerusalem deroppe er mor av den nye skapning, av den guddommelige natur. Derfor skal vi klynge oss om vår nye mor og søke det som tilhører her oventil, da begynner frihetens lov å virke frigjørende. Det er en langvarig process å gjennemgå for å bli virkelig fri, og der må fra vår side utvises god vilje og tålmodighet. Da kan det måskje lykkes for Sønnen å få gjort oss virkelig fri.

Nu er det en tid efterat man har fått Ånden som man føler sig virkelig fri; men det er kun i følelseslivet. Såsnart Ånden begynner å veilede oss til sannheten, da får vi føle og erfare, at vi har meget å løses fra. Ti kun gjennem død blir vi virkelig fri. Frihet og synd kan aldri forenes. Såsnart man synder, er man syndens træl, og samvittigheten er bundet. Fri fra synden blir man først ved å stå synden imot, korsfeste kjødet med dets lyster og begjær. Men det går ikke uten gjennem lidelser; ti mennesket vil heller synde (nyte) enn å lide. Derfor blev vår saliggjørelses fyrste, vår Herre Jesus Kristus, fullendt gjennem lidelser. Også vi når vår fullendelse gjennem lidelser, ved å holde budet og leve og vandre efter det.

All frihet utenom lidelsesveien og korsveien er intet annet enn falsk frihet; men til en sådan frihet er vi ikke kalt. Vi er kalt til frihet; men denne frihet må ikke benyttes som leilighet for kjødet. Ti kjødet vil også gjerne være fri. Men frihet for kjødet er det samme som å slippe Satan løs. Altså er Satan løs i samme forhold som kjødet er fritt. Men vi lengter ikke efter at Satan skal få frihet, tvert om lenges vi efter at han skal bli bundet. Men Kristus er fri gjennem å holde sitt kjød bundet, og til hans frihet er vi kalt, og til denne frihet går vi inn skridt for skridt, ved tro.