Gjennem død til liv.
På vårt selvlivs kirkegård
økes grave år for år,
men se livets blomster flor
over glemte grave gror.
Ved hver ny på kastet grav
stilnet kampens bulder av,
stilt det blev hvor død fant sted,
freden fulgte i dens fjed.
Tause kors blandt gress og siv
vidner er om vekst og liv.
Troskap — kjærlighet og glød
måles efter «selvets» død!
Og når kirkegårdens mul
er av kors og tuer full
går vi gjennem siste svelg
inn til evig sabbats helg.
Løken seter, Hemsedal 21/8 1931.