Sinnet og kjødet

Sinnet og kjødet.

Altså: Jeg selv tjener med sinnet Guds lov, men med kjødet syndens lov. Rom. 7, 25.

Hvor sannhetstro er ikke Paulus. Han hadde fått den Hellig-Ånd, var hedningernes lærer og apostel, talte mer i tunger enn alle, hadde helbredelsens nådegave og mange andre dyder og herligheter. Allikevel er han så sann, så opriktig, at han erkjenner å tjene syndens lov med sitt kjød, skjønt han med sinnet tjente Guds lov. Han kalte ikke det som kom frem fra sitt kjød for «kanter», «skavanker», «gamle vaner» etc., nei, han kalte det for synd. Og han erkjente at han tjente syndens lov med sitt kjød. Hvem i den vide verden blandt kristne tjener ikke syndens lov med sitt kjød? Kjødet er vel ikke bedre hos den troende enn hos den vantro. Men saken er: Vi lever ikke efter kjødet med dets lyster og begjær; ti det er korsfestet. Men hvor langt er jeg korsfestet? I hvilken utstrekning? Jo, så langt jeg har lys, naturligvis. Men der hvor jeg ennu ikke er oplyst, kan jeg heller ikke være korsfestet. Og der hvor jeg ikke er korsfestet (i det ubevisste), tjener jeg fremdeles syndens lov med mitt kjød.

Selv de som lærer at syndelegemet er uttatt, tjener syndens lov med sitt kjød, og som oftest i den grad inn i det bevisste liv, at det vekker anstøt hos gudfryktige mennesker. Ti når sinnet tjener syndens lov, da er man ugudelig. Når man med sitt sinn lever i storaktighet og pengekjærlighet, da tjener man syndens lov med sitt sinn. Det gjorde ikke Paulus. Men hvor han ikke var oplyst, der gjorde han ting som han hatet, når Åndens lys blev kastet over disse legemets gjerninger, som han da dødet ved Ånden.

Er det ikke sådan i det naturlige? Småbarn gjør jo rent ubevisst meget galt. Man må jo da oplære dem til å gjøre det riktig. Man kan ikke straffe dem for det ubevisste; men for det bevisste kan man overbevise, straffe og formane. Likeså i åndelig henseende. Der er ingen fordømmelse for å tjene syndens lov i det ubevisste vesen; men der er fordømmelse for å tjene syndens lov med sinnet. Paulus tjente Guds lov med sitt sinn, derfor ingen fordømmelse. Har vi det på samme måte, vil heller ikke vi være under fordømmelse. Ti Åndens lov har i Kristus Jesus frigjort mitt sinn fra syndens og dødens lov. Men mitt kjød er aldeles ikke frigjort, det skal lide døden, som hos Mesteren selv.