Herske eller tjene

Herske eller tjene.

Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vite, at folkenes fyrster hersker over dem, og de store bruker makt over dem. Men så skal det ikke være blandt eder; men hvo der vil blive stor blandt eder, han være eders tjener, og hvo der vil være den ypperste blandt eder, han være eders træl, likesom menneskesønnen ikke er kommen for å la sig tjene, men for å tjene og gi sitt liv til en gjenløsning for mange. Matt. 20. 25—28.

Å herske istedenfor å tjene er lettere å snuble i enn man i almindelighet tror. Man vil gjerne være en god, omsorgsfull og ivrig tjener, og netop i denne sin iver går man over streken. Istedenfor å holde sig på plass og ved ordets tjeneste, indirekte påpeke feil og mangler og forhold, samt undevise i ordet, blander man sig op i alle mulige ting, slik at sjelene føler sig overvåket på en høist ubehagelig måte; føler sig bundet og bastet både på hender og føtter, så de ikke kan foreta sig det allerminste skritt uten å få en reprimande. Slik overdreven og uforstandig tjeneste, om det da kan kalles tjeneste, setter ondt blod.

Den indre tillid og forståelse, som gjør menigheten til et sant hjem, blir fordrevet. Se hvorledes forholdet er i et godt jordisk hjem; man kan ikke gi sig av med å tukte og irettesette barna for alt mulig. De må få lov å boltre sig og bevege sig fritt, ellers blir de ikke utviklet normalt hverken åndelig eller legemlig. Ved å være etter dem både i tide og utide kan de let opirres, tape motet og bli ødelagte. Det er foreldrene som har ansvaret. De skal opføre sig slik at de er elsket samtidig som de er respektert. Det intime, gode og velsignede tillidsforhold mellem foreldre og barn må ikke lemlestes eller ødelegges, da blir hjemmet som hjem, ødelagt. — Slik kan heller ikke en menighetstjener være smålig og pirkete, men opføre sig slik at han blir både elsket og fryktet. Opføre sig slik at sjelene føler sig frie så samfundet i ånden ikke blir krenket. Vi vandrer jo efter frihetens fullkomne lov, og denne frihet skal ikke brukes til en leilighet for kjødet hverken av får eller hyrde. Når det er åpenbar synd tilstede, skal man også åpenbart skride inn med fast hånd, det har en menighetstjener autoritet til, og det er også hans plikt, men noe formynderskap, slik at sjelene ikke får beholde sin frihet, har Gud aldri gitt nogen.

Forman, irettesett, vær rede i tide og utide.

Det er jo forskjell på å være rede i tide og utide og gripe inn i tide og utide. Man kan f. eks. heller ikke peke ut hvem man skal gifte sig med og hvad slags frakk og hatt man skal kjøpe, hvad slags møbler og husutstyr, o. s. v. Slikt avstedkommer bare knur og klage. En god menighetstjener, en god hyrde, er en himmelsk velsignelse, som kan føre menigheten uskadt gjennem selv de vanskeligste brytninger, med samfundet i behold.