Jobs bok 13. kap.

Jobs bok 13. kapitel.

Derfor spør jeg dig: V. 23. Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig vite min overtredelse og synd!

Når sjelen er på dette trinn ønsker den å vite om sine misgjerninger; ti han kan ikke selv se sig istand til å kunne begå synd, eftersom han kjenner sig fjernet og uangripelig for Satan.

Ikke på grunn av stolthet eller egenkjærlighet, men på grunn av den tilkjempede stilling i Gud, den stilling han ved megen kamp og troskap har erhvervet sig.

V. 24 og 25. Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende? Vil du forskrekke et henveiret blad og forfølge det tørre strå?

Jeg som er mer lidende enn skyldig, og som ikke på nogen måte vil gjøre dig imot, mig viser du dig grenseløs hård imot, så du endog skjuler ditt åsyn. Hvorfor holder du mig for din fiende? Hvad motstand kan jeg gjøre mot dig? O min Gud, jeg er som om jeg ikke lenger eksisterer, og dog føler jeg sårt at du behandler mig som din fiende. I min svakhet kjenner jeg også uvillighet, og mot min vilje tendens til den samme ondskap som andre gjør det. Hvis du allikevel tillater at jeg mot min vilje og mot min lyst gjør noget som mishager dig, behandler du mig ikke da som din fiende?

For å forstå hvad Job mener, må vi også forstå den stilling han var i. Han var i et rent og guddommelig forhold til Gud, og rettferdig og ren i sitt forhold til mennesker.

Der er i oss to naturer som kan være like uskyldige; men den ene er guddommelig, og den annen er jordisk og sanselig. Syndens gift har også trengt inn i det som blev innblåst av Gud i mennesket, eftersom der er forening i det samme legeme mellem den høiere og åndelige del og den lavere dyriske del. På grunn av forening og slektskapet mellem de dele, var den høiere del mottagelig for fristelse fra den lavere del. Men den hadde frihet til å avslå fristelsen, eftersom den høiere del (ånden i mennesket) var på sin rette plass, og helt forskjellig fra den lavere (det sjeliske). Den var da ennu ikke innblandet, som den siden blev. Av den grunn var Adam meget skyldig; ti han hadde større mulighet for å stå i fristelsen enn menneskene siden har hatt. For å vise oss at synden kom inn gjennem den lavere del i mennesket, tillot Gud at en kvinne, betegnende den underordnede del, skulde lokke ham til synd. Synden kom således inn gjennem den lavere del ved slangens djevelske hvislen, men rettferdighet blev innblåst i menneskets øvre del (ånden). Gud ånder inn i mennesket av sig selv og inspirerer ham med sin rettferdighet.

Når han gjorde kvinnen, tok han henne av mannen, og blåste ikke inn i henne av sin ånd; men hun mottok den guddommelige rettferdighet fra mannens ånd, den han hadde i sin fullkomne stilling. Den øvre del spredte således Guds rettferdighet over den underordnede del. Men hvad synden angår var det motsatt. Den begynte fra det laveste og gjennemtrengte de øvre dele.

Allikevel, skjønt der stadig var tilstrømning fra den øvre del over den underordnede, var der et stengsel som hindret tilløp fra det som var i de lavere dele. Den øvre del måtte derfor åpne døren frivillig for å slippe inn den fordervelsens gift i sig. Var ikke det skjedd, vilde Adam for alltid være blitt uskyldig og kunde ha meddelt sin uskyldighet til sine underordnede, hvilke ikke kunne tape den uten ved ham. Ti hvis Adam ikke hadde syndet, og bare Eva hadde spist av frukten, vilde den oprinnelige uskyldighet ikke vært tapt av den grunn, eftersom tapet av den bare kunde skje ved Adam, i hvis vilje hans børns vilje var gjemt. Evas synd, ennskjønt det var en legemlig overtredelse, vilde ikke ha vært tilregnet, eftersom hun var en person som ikke kjente til den synd å være ulydig, hvilket innbefatter en fullstendig kunnskap om tingen, og en absolut fri vilje. Jeg mener, at hvis ikke Adam frivillig hadde åpnet den dør, vilde han ikke blitt gjennemtrengt av giften.

Dette er igjen betegnet ved vårt legemes konstitusjon, hvor hodet har innflytelse over alle lemmene og ikke mottar nogen innflytelse fra dem. Det kan ikke motta annet enn nogen dunster som stiger op fra den uorden som er i de lavere dele. Men hvis det hele var i tilbørlig orden, vilde ikke hodet skades derav.