Guds ords kraft

Guds ords kraft.

Videre har Guds ord kraft til å avstedkomme tro. I rom. 10, 17 heter det: «Så kommer da troen av forkynnelsen og forkynnelsen ved Kristi ord». Du kan aldri få tro ved alene å bede, aldri ved nogen viljeanstrengelse og aldri ved på nogen måte å fremarbeide den. Troen er virket ved en bestemt årsak, og denne årsak er Guds ord. Det forholder sig så med f. eks. den frelsende tro. Anta at du ønsker at et menneske skal bli delaktig i tro til frelse. Gi det da et bestemt Guds ord, hvorpå det kan hvile. Fangevokteren i Filippi sa: «I herrer, hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?» Ap. gj. 16, 30. Og Paulus svarte; «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!» Men han stanset ikke hermed. Les vers 32: «Og de talte Herrens ord til ham og alle som var i hans hus!» De underviste ikke den filippiske fangevokter om å tro på Herren Jesus Kristus for igjen å forlate ham famlende i mørke; men de gav ham noget å tro eller noget som hans tro kunde hvile på. De gav ham det som Gud hadde forordnet skulde virke tro.

På dette punkt begår vi ofte feil. Vi formaner mennesker til: «tro, tro, tro,» men viser dem ikke hvorledes, vi gir dem intet bestemt å tro. Den bibelske veien og den rette veien er, når du formaner nogen til å tro, at du også gir ham noget å tro. Giv ham f. eks. Es. 53, 6 og fremhold så Kristus som korsfestet, eller giv ham 1. Pet. 2, 24. Her finner troen hvile. Troen må ha en grunn. Den kan ikke sveve i tomme luften. Det er sørgelig å treffe mennesker som alene blir påbudt å tro, men som ikke blir gitt noget å støtte sin tro på.

Ikke alene frelsende tro kommer gjennem Guds ord, men også tro som er mektig i bønnen. Anta at jeg leste Mark. 11, 24: «Alt hvad I beder om og begjærer, tro at det er eder gitt, og det skal skje eder så.» Anta videre at jeg sa: «Veien til å få det jeg ønsker, er å tro at jeg skal få det.» Jeg bøide mine kne, bad og forsøkte å tro; men jeg fikk ikke det som jeg bad om. Jeg hadde ingen virkelig tro. Sann tro må ha en sikkerhet, en garanti. Innen jeg virkelig kan tro at jeg skal få det som jeg begjærer, må jeg ha et bestemt løfte ut fra Guds ord eller en bestemt Åndens veiledning å hvile min tro ved.

Hvad skal vi da gjøre? Vi treder frem for Gud. Det er noget vi ønsker. Nu blir spørsmålet: Finnes der noget løfte i bibelen som vedrører det vi ønsker? Vi undersøker i Ordet og finner løftet. Nu har vi bare å legge dette frem for Gud. Vi sier f.eks.: «Himmelske Fader, vi lengter efter den Hellig-Ånd. Du har sagt i ditt ord: Om nu I som er onde forstår å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da ikke eders himmelske Fader gi den Hellig-Ånd til dem som ber ham derom.» Og du har videre sagt i ap. gj. 2, 39, at løftet gjelder eder og eders barn samt alle dem som bor langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller, og da jeg er kalt og frelst, ber jeg nu i henhold til disse dine løfter: Fyll mig med den Hellig-Ånd. Siden går vi til 1. Joh. 5, 14—15 og sier: «Fader, dette er den tillid jeg har til dig, at om jeg beder om noget efter din vilje — så hører du mig, og om jeg vet at du hører mig, da vet jeg at jeg har det som jeg har bedet dig om.» Derefter står jeg op, hvilende på Guds løfte og sier: «Det er mitt», og det er virkelig mitt. Den eneste vei til den tro som seirer i bønn, går gjennem studium av Bibelen til kunnskap om løftene og gjennem deres fremlegning i bønn for Gud. Georg Müller var en av de merkeligste bønnens menn i forrige århundrede. Men han forberedte sig alltid før bønnen ved å studere Ordet. Joh. 15, 7.