Mot det fullkomne.

Jesus sier i Åp. 3, 21: Den som seirer, ham vil jeg give å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone. Er dette vårt mål, da er det bare en ting som kan føre oss dit hvor han er. Vi må seire, likesom han har seiret. Jesus sier ikke, fordi jeg har seiret, slipper du, men sammenknytter løftet om herlighet nettop med den personlige seier.

Hvad menes så med å seire? Intet annet enn å holde ut i fristelse, lide i kjødet for ikke å synde. Istedet for å gi kjødet den aller minste næring må dets lyster øieblikkelig dødes og enhver tanke tas tilfange i lydighet mot Kristus. Dette er for kjødet smertelig; men da trer Jakobs store forjettelse i kraft. Salig er den mann som holder ut i fristelse; ti når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovet dem der elsker ham. Jak. 1, 12.

Når vi nu av naturen er hissig, bekymret, utålmodig og annet slikt som fyller den falne natur, så er det i dette vi til stadighet vil bli prøvet. Holder vi ikke ut her, men stadig gir efter, må vi også stadig ha tilgivelse, og for det får vi ingen livsens krone. Gud kroner ikke den som gir efter for fristelserne, men den som holder ut.

Ved alltid å våke og be er det også mulig alltid å vinne seier. 2. Kor. 2, 14. Og Gud er mektig til å verne om oss så vi ikke snubler. Jud. v. 24. Vi har bare å holde ut, og kraften til det har vi ved at Gud har oplyst vårt sinn. Nogen mindre seier enn dette fører ikke til kongetrone og herskerstav. Åp. 2, 26—27.

Nu står det i Jak. 3, 2 at vi snubler alle sammen i mange ting, enda han i kap. 1, 4 formaner til fullkomne gjerninger. Taler han da imot sig selv? Nei, men han mener det samme som Paulus sier i Rom. 7, 23. Men jeg ser en annen lov i mine lemmer som tar mig tilfange. Midt under det man er fremstilt for å tjene Gud og seire i alle ting, vil vi ved selvransakning finne at kjødet kleber ved våre gjerninger. Det er den annen lov som er virksom, og det er dens virksomhet det gjelder å få lys over, for at vi ved ånden kan døde den, så skal vi leve. Rom. 8, 13. Det er ingen fordømmelse for å snuble slik; for sinnet har ikke vært med på det. Det er mitt legemes ubevisste gjerninger som kan dødes, hvilket ikke kan gjøres med bevisste syndige gjerninger. De må bekjennes. 1. Joh. 1, 9.

Vil vi altså nå til det fullkomne, som Skriften formaner oss til å skride frem mot, så må vi holde ut i alle fristelser, døde legemets gjerninger og alltid være fremstilt for Gud i Kristus Jesus.