Hva tempelets måling betyr

Hvad templets måling betyr.

Også det sa røsten fra templet, nemlig i disse ord: Men du menneskebarn, forkynn nu for israels hus om dette hus, forat de må skamme sig over sine misgjerninger. Derfor måtte de måle dette herlige verk. Om de da skammer sig for alt hvad de har gjort, så kunngjør for dem og skriv det op for deres øine: husets form og innredning, dets utganger og innganger, alle dets former og bestemmelsene derom, alle lovene derom, at de må akte på hele dets form og alle bestemmelserne derom og gjøre efter dem. Ez. 43, 10—11.

Her ser vi hvad målingen betyr. Ti røsten sa så: De (nemlig fangene i Babel) må måle det herlige verket, v. 10, og de må gi akt på hele dets form og alle bestemmelsene derom og gjøre efter dem, v. 11. Altså skulde de «måle» templet for å kunne «gjøre» eller bygge et sådant. Det vil si: for å opbygge sig selv til et sådant tempel.

Og de fikk ikke henstand med dette byggverk til en gang hen i fremtiden. Nei, profeten pålegges ved sin ankomst til Babel å forkynne dem «om dette hus», forat de må skamme sig over sine misgjerninger eller for sitt horeri (lefleri med verdens ånden) og snarest «måle det herlige verket» for å gjøre et sådant eller for å bli et sådant herlig tempel i hvilket Gud kunne trone og bo.

Det var «kobbermannen» som målte templet for profetens åsyn. Og det gjorde han først og fremst på Guds vegne. Og det betyr, at det er Gud som tenker å bygge et sådant tempel. Derpå ligger hovedvekten; ti bygger ikke Gud, så blir intet bygget.

Men han målte også på fangernes vegne eller for å lære dem å måle og bygge. Derpå ligger også vekt; ti bygger ikke mennesket, så blir ingenting bygget. Det ser vi tydelig på Judas. Gud søkte å opbygge ham til et tempel; men selv bygget han ikke, og så blev han ikke et Guds tempel, men et Satans tempel; ti «Satan for inn i ham» og tok sin bolig og trone i ham.

Det tempel som Ezekiel så, er det himmelske urbilledet og modellen til Guds tempel på jorden. Efter dette billede skal der bygges. Og der skal bygges yderst nøie efter det samme. Derfor målte kobbermannen dette billede så himmelsk nøiaktig og allsidig både i smått og i stort, både innvendig og utvendig. Det var i hundredevis av saker han målte, og han angav nøie hver enkelts mål. Og alle disse saker og mål er himmelske forbilleder og symboler. Og alle har de sitt motbillede i et tempelmenneskes ånd, sjel og legeme. Der finnes de, og der skal de bli sett en gang, da det blir «det herlige verket» på den nye jord.

Et menneske er nemlig et overmåte herlig verk allerede hvad den legemlige skapning angår. Han er hele himmelen, hele jorden, hele skapelsen i smått. Ja, han er endog selve Gud i smått. Han er en central for alle Guds «former, lover og bestemmelser» i himmel og på jord. Blott det at han kan stå på sine føtter er et underbart Guds verk; ti omtrent 100 naturlover er virksomme derved, sier de lærde. Dersom vi tenkte over hvilket verk vi er, og hvilket herlighets verk vi er kalt til å bli, da skulde vi holde det menneskefordervende horeriet så langt borte som østen er fra vesten.

Det var kobbermannen som målte. Hvem er han? Tydeligvis «Paktens engel», den forhistoriske Enefødte. Samme person som på Patmos målte de 7 forsamlingernes tempel.

Den målestang som han anvendte, inneholdt det himmelske målet, hvilket ikke tillater avprutning. Og hvad er det for et mål? Naturligvis førstebudsmålet, det eneste som utestenger horeriet. Og hvad er førstebudsmålet? Jo, dette: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand. Luk. 10, 27. Et sådant menneske holder horeriet langt borte: ti han holder målet, som er det firesidige «alt»: alt hjerte, all sjel, all kraft og forstand. Dette er tempelmålet. Alle de hundreder av saker i et tempelmenneskes ånd, sjel og legeme skulde holde dette mål. «Altet» skal sitte i hver følelse, tanke, ord og gjerning, i øine og øren, i hender og føtter, ja, i hvert atom like ut i fingrer og tær. Dermed er horeriet stengt ute.

Førstebuds-altet skal være den bærende, styrende, alt beherskende og gjennemtrengende kraft. Da holder de hundreder av saker, de større og de mindre, alt-målet, nemlig alt efter hver og ens større eller mindre opgaver og hverv i det hele. Alle de menneskelige gaver og muligheter eier da «altet»; men ikke alle eier et like stort eller maktpåliggende «alt». Derfor kobbermannens mange ulike mål.

Kobbermannen målte yderst nøiaktig og omstendelig, så man vil bli trett når man leser derom. Ja, alle Herrens hellige har mer enn en gang villet bli trette på den himmelske bygmesterens grenseløse kjærlighet, nøiaktighet og flid for å få det dyrebare mennesketemplet til i alle sine hundreder av saker å holde førstebuds-målet, så at horeriet kan stenges ute. Og ofte må han meget hårdt imøtegå og sønderslå templet for å kunne slå ihjel skjøken, som i det lengste vil være med å bygge, nemlig bygge til sig selv.