Gudstjeneste

november 1932

Gudstjeneste.

Jeg formaner eder altså brødre ved Guds barmhjertighet til å fremstille eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer, dette er eders åndelige gudstjeneste. Rom. 12, 1.

Vår gudstjeneste er å fremstille vårt legeme som et Gud velbehagelig offer. Det jeg har ofret, tilhører ikke lenger mig selv. Jesus sier, idet han treder inn i verden: Et legeme laget du for mig, se, jeg er kommet o Gud, for å gjøre din vilje. Hebr. 10, 5—7. Dette legeme kunde han ha brukt til å søke sitt eget. Joh. 6, 38. Til å søke ære, makt, behagelighet o. s. v.; men han levde ikke sig selv til behag. Rom. 15, 3. Han fremstilte sitt legeme som et Gud velbehagelig offer. Alt hvad han gjorde med sitt legeme, var Guds vilje til vår frelse. Han hadde ofret sitt legeme. Det stod alltid rede til å utføre Guds vilje. Og alt hvad han gjorde med dette legeme, var til vår fordel og frelse. Nu er vi kalt til å følge ham efter. Nu er tiden da vårt legeme skal fremstilles som offer. Vi skal sørge for at det alltid er rede, hellig og velbehagelig for Gud til å utføre hans vilje. Vi skal ikke bruke det til å søke vårt eget; men til vår næstes beste. Rom. 15, 12. Tungen skal ikke brukes til å tale vår sak, forsvare oss selv, men til å tale Guds sak, tale til opbyggelse, som skaffer dem nåde som hører derpå. Ef. 4, 29. Mine ben skal jeg ikke bruke til å løpe dit jeg liker å være, men til å løpe dit jeg kan være til gavn. Mine armer skal jeg ikke bruke til å gripe og ta det som jeg liker, men til å gi til andre hvad gavnlig er. Altså, det er andre som skal nyte godt av mitt legeme og ikke jeg selv.

Om jeg gir bort alt det jeg eier til fattige, men ikke har kjærlighet, da gavner det mig intet. Kjærligheten søker ikke sitt eget. 1. Kor. 13, 3 og 5. Om jeg gir bort alt det jeg eier, men søker å få det igjen i form av ære og god omtale, da er det ikke en gjerning gjort med et ofret legeme. Jeg har søkt mitt eget og er intet. Kjærligheten søker ikke sitt eget. Det er gjerninger gjorte med et ofret legeme som blir til skatte gjemte i himlen. Det er dette som er vår åndelige gudstjeneste, og det er de gjerninger vi hviler fra. Men alle gjerninger gjorte med et ikke ofret legeme har vi allerede fått vår lønn for. Hvor gode de enn er, så er det allikevel på en eller annen måte til tjeneste for oss selv, og vi er intet.