Virksomheten: Reisen til Sverige 1931

Reisen til Sverige.

Torsdag den 12. november d. a. reiste br. E. Aslaksen og jeg til Stockholm for å forkynne korsets evangelium. Vi blev ledet til en eldre broder Flodberg, som i mange år har hatt møter i sitt hjem. Hos ham traff vi også sammen med br. H. Schager fra Norrkøping, som i mange år har virket for det innre liv og som har diktet en hel del gode sanger og salmer. Disse venner var vel kjent med de gamle skrifter av md. Guion, Bøhme, Terstegen m. fl. Foruten disse venner traff vi også sammen med en forhv. russisk officer, Butkéwitsch, som hadde møter i en annen del av byen. Han holdt møter for russere, tyskere og svensker. Vi holdt da vekselvis møter hos ovennevnte to brødre samt i K. F. U. K., som vi selv hadde leiet. Gud gav nåde og styrke, så alt gikk utmerket til å være første gang vi var i Sverige. Gud oplot både hjerter og dører for oss. Det svenske folk er som folk betraktet et meget religiøst folk, og mange av dem tar kristendommen meget alvorlig. Når vi derfor aften efter aften forkynte ordet om korset, så traff vi ingen nevneverdig motstand. Tvert om var der flere som tok imot ordet og blev meget glade. Ordet om korset har kraft i sig selv til å løse sjelene. Ved ankomsten til Stockholm tok vi inn i «Evangeliska Fosterlandsstiftelsens hotel». Men efter en tids forløp, da vi blev mer kjent, tok en eldre gudfryktig søster, fru Molin, imot oss, så vi fikk bo hos henne. Vi lærte flere personlig å kjenne, så tiden var fullt optatt med møter, samtaler, brevskrivning og besøk ute i byen. Korsets ord gjorde underlig virkning. Flere erklærte å ha fått lys under møtene, og de bad inderlig til Gud for oss og dette arbeide, som de forstod så høilig trengtes i vår tid. Det er ordet om «et korsfestet kjød» som er en hemmelighet for de fleste. De kjenner til syndernes forlatelse, åndens dåp og nådegavene; men dette om å være korsfestet med Jesus Kristus, er en hemmelighet, skjønt så tydelig skriftene taler derom. Gal. 2, 19 og 20. Gal. 5, 24 og 6, 14. Ordet om korset bryter ned de kjødelige partiskranker, og det gjør de troende til ett folk. Gad riktig vite hvem har gitt myndighet til å lage partier? Mon det ikke er Satan, siden partier er kjødets gjerninger? Gal. 5, 20. Når vi som Guds folk kommer til et fremmed land, så er det ikke greit, når man ikke tilhører deres parti. Jeg må anta at selv apostlene ikke fikk adgang til deres prekestol, hvis de ikke skrev sig inn i deres forsamling.

Dog vi trives utmerket utenfor disse leire, og vi fant i Sverige folk som hadde det på samme måte. Det er velsignet og godt å være med på å bryte ned alle de skranker og innhegninger menneskene setter op for å verne om sig og sitt. Alle vil ha Jesus Kristus til sin Herre og Frelser, men de vil helst ha ham innen sitt parti.

Mon Kristus er delt?