Prøv åndene om de er av Gud

Prøv åndene om de er av Gud.

På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner Jesus Kristus å være kommet i kjød, er av Gud. 1. Joh. 4, 1 og 2.

Apostelen Johannes gir oss et kjennemerke på hver ånd som er av Gud, et tegn som ikke slår feil, og dette tegn er: Kristus åpenbart i kjød.

Det er dette tegn nær sagt alle verdens religiøse mennesker er enige om å forkaste. De kan deles og danne partier på mange spørsmål, men når det gjelder «Kristus åpenbart i kjød», da, er de alle enige om å forkaste det. De tror nok at Jesus engang kom til verden, og at han er verdens frelser, når man tror på ham; men dette, at han er åpenbaret i kjød, nei, det tør man ikke tro. At han fikk kjød og blod som oss, som børnene, og at han blev fristet i kjød og blod som oss, og at han omsider led døden i kjødet ved sin alltid hengivne lydighet, nei, det må ikke troes; ti det måtte jo være formastelig. Man har av samme grunn heller ingen garanti for at slike mennesker har Jesu Kristi Ånd. Prøv derfor åndene om de er av Gud; ti mange falske profeter er gått ut i verden. Man må ikke forundre sig over, at også falske profeter er påferde i vår tid. Likesom de sanne profeter er jevnt fordelt utover alle tidsaldre, så er også de falske. Et godt kjennetegn på de falske profeter må da bli, at de ivrer imot «Kristus åpenbart i kjød». Kristus åpenbart i kjød, sitt eget kjød for 1900 år siden, og Kristus åpenbaret i vårt kjød — i børnenes kjød, må arte sig på samme måte. Kampen mot de samme makter, mot den samme synd, mot de samme religiøse fariseere, viser sig å være akkurat den samme.

Vi ser jo tydelig at Kristus ikke kan være åpenbart i kjød, at Kristi styre og ånd ikke på langt nær er drivkraften i meget av det mange religiøse ledere i vår tid setter iverk. De har derfor all god grunn til å frykte enhver person som bekjenner Kristus åpenbart i kjød. Ti fra den kant kan man vente å få sine onde gjerninger belyst. I er verdens lys! Den stad som ligger på et bjerg, kan ikke skjules. Hvor Kristus åpenbares i kjød, må nødvendigvis kjødet være korsfestet, så det ikke er den styrende og ledende. Men de som går efter kjød i uren lyst, de skal holdes i varetekt med straff til dommens dag. 2. Pet. 2, 9 og 10. Vi ser det går an å vandre efter kjød i uren lyst, men under slik vandring kan ikke Kristus åpenbares i kjød. Derfor er også Kristus åpenbart i kjød en gudfryktighetens hemmelighet. 1. Tim. 3, 16.

Men disse spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger man sig. Juda v. 10.

Det er en farlig lek å spotte det man ikke kjenner. Det går altså an å ødelegge sig med «det man skjønner av naturen». Legger man en slik dom over Kristus åpenbart i kjød, da kommer ødeleggelsen nødvendigvis i en eller annen form av sig selv.

Den ånd som bekjenner «Kristus åpenbart i kjød» tar sigte på å få ham frem i kjød nok en gang. Ti det heter: Alltid bærende Jesu dødelse om i legemet, for at også Jesu liv må åpenbares i vårt legeme (dansk overs. 2. kor. 4, 10—11.) Altså blir «Kristus åpenbart i kjød» målestokken for hvert menneskes gjerninger. Derfor er han også alle menneskers dommer, fordi han er Menneskenes sønn. Av samme kjød og blod som oss. Hebr. 2, 14 og 17. Han seiret og vi skal seire. Han ofret sig i kraft av en evig ånd, og samme mulighet ligger åpen for oss, når vi fremstiller vårt legeme som et Gud velbehagelig offer. Rom. 12, 1.

Om nogen tjener mig, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være. Om nogen tjener mig, ham skal Faderen ære. Joh. ev. 12, 26.

Vi hører så ofte i våre dager tale om å tjene Jesus, yde til Jesus. Når nogen får lyst på en, to eller tre bygninger, da heter det straks: Yd din skjerv til Jesus! Vær med å bygge ham store huser av træ og sten, for det trænger han. Da Jesus gikk her i sine kjøds dage, kom en skriftklok til ham og sa: «Mester! Jeg vil følge dig, hvor du enn går hen».

Og Jesus sier til ham: «Revene har huler og himmelens fugle reder, men Menneskesønnen har ikke det hvortil han kan helle sitt hode.» Matt. 8, 19 og 20. Hvorledes kan det da henge sammen at han nu i vår tid har bruk for slik en masse huser? Er ikke Jesus også igår og idag den samme, ja til evig tid. Eller har han forandret sig, eller skulde det mot formodning være «en annen Jesus», som har bruk for alle disse huser. 2. kor. 11, 4. Jesus av Nasaret gikk omkring og helbredte enhver sykdom og enhver skrøpelighet iblandt folket. Matt. 4, 23. Han hadde ikke det han kunde legge sitt hode på. Men nu trenger man hele kompleks for å be for syke, der som oftest aldri blir helbredet. Kunde man ikke be for den syke i hans værelse, på loftet, i kjelderen, på lokalet, i det frie eller hvorsomhelst. Hvorfor må man legge hus til hus for å be for syke? Jeg forstår godt at man hater læren om «Jesus åpenbart i kjød»; ti den lære vraker alle disse store bygninger og kaster lys inn i mørke, så folk kan få øinene op for at masse tiggeri til store huser er det rene vanvidd i disse trange tider, da folk mange steder ikke har brød til munn.

Jesus fremstilte kroppen som offer, og just derfor trengte han så litet. Han var hevet over alt tiggeri; ti han søkte først og fremst Guds rike, og så fikk han det annet (føde og klær) i tilgift. Å følge Jesus, det er å følge ham også i dette. Kan ikke det vi setter iverk, bli stående uten dette uendelige tiggeri, da la det falle; ti det Gud setter i gang, er han mektig til å holde oppe. For han opholder alt som ellers vilde forgå. Det er naturlig at den som er frisk, går til den syke; men her skal de syke gå til de friske, for somoftest straks derefter å gå hjem like syke.

Ja, man har god grunn til å rase mot «Den ånd som bekjenner Kristus åpenbart kjød»; ti den ødelegger hele forretningen. Av samme grunn finner den motstand alle vegne; ti det blir jo ingen vinning ved et sådant liv og en sådan lære.

Ve dem! ti de har gått Kains vei! D.v.s., der finnes ikke blod i deres offer. I penger og store huser finnes ikke blod. Det er Kains offer. Men i kjærlighet, tålmodighet, fordragsomhet, broderkjærlighet, som er Åndens frukter, der finner vi blodet; ti man må da sette tilside sin utålmodighet, ufordragsomhet og ukjærlighet. Dette er et bedre offer.

Ve dem! ti de har for vinnings skyld kastet sig inn i Bileams villfarelse! Bileam smigret og gikk omveier for vinnings skyld. Han tilbad og beundret de personer som kunde skaffe ham rikdom og ære. Der var meget av Judas i Bileam, for også han elsket penger og solgte for penger vår Herre Jesus Kristus. Gad vite om ikke både Bileam og Judas har et ord med i laget under det man tigger penger og hater den ånd som bekjenner Kristus åpenbart i kjød. Må av alt forstå, at også Kajafas er med i spillet. Prøv åndene om de er av Gud; ti mange falske profeter er gått ut i verden. 2. Joh. v. 7. Av deres frukter skal man kjenne dem. Hvor træet kun bærer penger, penger og atter penger, der har mann god grunn til å tenke sig om og undersøke om Jesus, han som er Eksemplet, Veien, Sannheten og livet, om han hadde det på samme måte. Jeg vet Judas hadde det slik og at Josefs brødre elsket mer penger enn sin bror, men jeg har aldri funnet det hos Jesus.

Vi har brødre iblandt oss, som er fattige, de har 8 a 10 barn, de arbeider meget i Herren; men jeg har aldri hørt dem be om en eneste øre, og dog opholder Herren dem. Det er fyrstelig.

De som virkelig er Guds medarbeidere, vil ikke vanære sin Herre og mester ved å drive betleri. Gud er mektig til å underholde sine tjenere, de som tjener ham i ånd og sannhet. Men hvor man tiltar sig en stilling, der påtar heller ikke Gud sig å underholde dem. En følge av det blir tiggeri.

Se op! Hør! Ti det er i mørket at de falske profeter driver sin ernæring, og mange er allerede tatt godt i næsen.

Prøv åndene om de er av Gud. Ti mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekenner Jesus som Kristus kommet i kjød. En sådan er forføreren og antikrist. 2. Joh. v. 7.