En sedelighet av indre overlegenhet

En sedelighet av indre overlegenhet.

«I har hørt at det er sagt: Øie for øie og tann for tann! Men jeg sier eder, at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kind, da vend også det annet til ham, og om nogen vil føre sak med dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen, og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham. Giv den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig».

Den grunnsetning at man må elske sin næste som sig selv, kan kun skje ved at man gjør Guds vilje. I godt som i ondt beror alt på den enkeltes forhold til Gud. Øie for øie, tann for tann gjør til intet Jesu befaling: Du skal elske din næste som dig selv! Men når vi gjør som det står i den gamle pakt: Øie for øie og tann for tann, da blir det å elske sin venn og hate sin fiende. Men å gjengjelde ondt med godt det kjenner man ikke noget til. Istedetfor som du er mot mig, så er jeg mot dig, skulde man sette: Som jeg er, så er jeg mot dig, hvordan du enn kan være mot mig. Derfor sa Jesus uten å angripe den grunnsetning at man må elske sin næste som sig selv: I skal ikke sette eder imot den som er ond imot eder, men late det komme over eder, som Gud vil skal komme over eder og hvile i stillhet til Gud. Å tilfredsstille vår fiendes urettferdige krav er bedre enn å gjøre urett; ti det er bedre, om så er Guds vilje, å lide, når man gjør godt, enn når man gjør ondt. 1. Pet. 3, 17. Man må ikke gi fienden nogen anledning til å tenke ondt om sig. Urett er intet, når man bare elsker. Der står jo: Du skal elske din næste som dig selv. Matt. 22, 39. Kjærlighet skaper gjenkjærlighet og man blir bedre og bedre, når man gjengjelder ondt med godt. Det er en virkelig lidelse, som ikke alene finner sig i å bære urett, men meget mere vil elske fremfor å ville forsvare sig. Å gjengjelde ondt med ondt fører ikke til målet heller ikke å gjøre som man selv vil, men være således, at man kan elske sin næste som sig selv. Vi må altså prøve, hvad der er Guds vilje, den gode, velbehagelige og fullkomne. Men vi kan kun formå dette ved å hellige Kristus som herre i vårt hjerte, så han får makt over oss. Vi må da velsigne våre fiender og be for dem. Det skjer ved å hengi oss til Gud, og gjøre hans vilje. Først når det gamle menneske er på korset, og det nye liv er kommet til sin rett, vil det bli som det skal være, som Jesus vil vi skal være, som Guds ord lærer. Det blir da åpenbart, at det er Gud og ikke vi selv, som kan forandre oss til nye mennesker. Vi vil passe oss for å missforstå Guds vilje. Han tar sig kun av de som er av sannheten. Men jeg er ikke av sannheten, når jeg gjør det, som er mig fremmed, som jeg ikke har klarhet over, for å tekkes mennesker. Ti Gud tekkes jeg ikke da. Jeg må overvinne mig selv. Den sedelighet Jesus lærte, består i selvovervinnelse.