Livets skole

Livets skole.

Kristendommen er intet drømmeliv, intet følelsesfraseri, ingen dådløs dvale. Det er karakterdannelse, organisk livsutvikling, som følger vekstens lover. Mark. 4, 26—29. Evangelium er et liflig og glad budskap om å kunne blive og være et virkelig menneske, 2. Tim. 3, 16 og 17.

Gå altså ikke og vent på den «evangeliske overridslingen», som om du ved en «troldom» skulde forvandles til en engel. Gå i skole, livets skole. Forakt ikke dens plikter og utallige «småbesvær». Gjennem dem formes hjertet for evigheten. Det er de kar som den alvise har satt på din vei. Fyll dem med kjærlighetens samvittighet, — en usynlig hånd vil samle dem inn efterhvert. De er støttepilarerne til himmelens byssus, rett innsatt er de «helgenernes rettferdighet». Åb. 19, 8. Øvede som Guds vilje er de hjertets mat. Joh. 4, 34. Holder man dem som Guds bud, vokser man ved dem. Matt. 5, 19. Adlydte som faders råd befester de slektskapet med ham. Matt. 12, 49 og 50. Gjorte som faders vilje åpner de himmeriket. Matt. 7, 21 og 22. Utførte i Ånden er de sådd i Ånden, og høsten er evig liv. Gal. 6, 7 og 8.

Forakt ikke livets hverdagslighet. I jordens prosa fødes himlens poesi. Plikten er blott en: kjærlighet. Pliktene er mange, de er hans fotspor. Livets læreemne er blott ett: kunsten å leve. Gjøremålene er mange, det er leksene. Ikke hånden, men hjertet gjør gjerninger for Gud.

La ditt liv samvittighetsfullt gi uttrykk for den sannhet du vet i øieblikket, mer kræves ikke ad gangen. Og der du ikke kan holde sannhetens gjørende, hold da dens forlatelse. Ti all sannhet på jorden er tosidig: bud og blod i uopløselig forening. Hebr. 9, 19 og 20. Nåden er dobbel: den forlater og den lærer oss å leve, Tit. 2, 11 og 12. Gud er som jaspis og sarder. Åb. 4, 3.

Disiplene snublet ofte og syndede ofte svært, Matt. 18, 1—3, men Mesteren sier dog i avskjedens stund: «de har holdt ditt ord», Joh. 17, 6. Ti så ofte de slapp ordets forpliktelses side, klynget de sig straks fast til dets forlatelses side. De holdt alltid fast ved ordet, derfor holdt ordet alltid fast ved dem.

Ja, gå i skole, likegyldig om du befaler over millioner eller om du soper andres gulv! Fem-pundstroskap og to-punds og ett-punds troskap får samme lønn: «gå inn til din Herres glede», Matt. 25, 14—23. Havet avspeiler hele solen, dråpen likeså. Blott troskap på din post! For Gud er kvaliteten nr. 1. Altså: der du er stillet, må du drage valuta av alt for tilvekst og foredling av ditt innvortes menneske. Tvinge alt til å arbeide på og for dig. Ti blott det arbeide som får arbeide på min forbedring, er arbeide. Alt annet er blott det dyriske slaveriet for klær og mat eller et sående i kjødet, og — høsten er forgjengelse, Gal. 6, 7, og 8. Summa: I alt hvad du har for hånd, leg hånd ved dig selv! — det er livets grunnlov, det er evangeliets lov.