Hvile i Gud

Hvile i Gud.

Gud er i hvile og Jesus Kristus hviler i Gud efter fullbragt verk. Men allerede da Jesus gikk hernede sa han: «Kom til mig alle I som strever og har det tungt, og jeg vil gi eder hvile.» Matt. 11, 28.

Det er sjele som strever og har det tungt, han vil hjelpe. Sådanne som har gjort sig møie for å få et tilfredsstillet hjerte. Disse har enda ikke lært hvorledes det skal skje; men han ber dem komme og lære av ham. Han hadde hvile og kunde gi hvile til andre. Han sier: «Ta mitt åk på eder og lær av mig!»— — Han hadde et åk å bære. Til dette bøide han sitt hjerte i ydmyghet og saktmodighet; og han vilde også lære disse, som strevet og søkte hvile, å bære dette åk.

Menneskets eget strev kan ingen hvile gi, fordi det er iverksatt av det naturlige menneske, som er gjennemtrengt av synd. Det kan ikke forenes med Guds renhet, og kan heller aldri gi den hvile som hjertet i sitt innerste lengter efter.

Men hans åk gir hvile! Det ga ham hvile! Han gjorde intet selvvalgt, men bare hvad han hørte av Faderen.

Nu kommer det an på om vi har et villig sinn til å gi fra oss hvad som hindrer det guddommelige i å få plass i oss.

Livet består av de enkelte ting. Skritt for skritt må vi gå. Det ene som Gud vil utføre i eller ved oss, følger det annet. Er vi villig og rask i utførelsen, er hvilen for hånden, den følger umiddelbart såsnart lydighet er utvist. — En i Guds gjerninger utholden og trofast sjel får derfor kjenne hvilen i Gud som en trofast følgesvend under all strid for å fullkomme Guds vilje. Og så lenge vi er i utlendigheten, er denne tilstand det element som gir oss full tilfredsstillelse til enhver tid.

Mange har ikke hvile, fordi de har noget ugjort, som Gud har talt til dem om. Når Gud taler i vårt indre, må vi tro ham, idet vi gjør derefter. Vi går inn til hvilen vi som er komne til troen. Hebr. 4, 3. Der er ingen hvile før Guds befaling er utført. Den som tøver med å sette iverk, har ikke hvile; og den som unddrar sig kommer aldri til hvile.

Vi formanes til å ta oss i vare for, at nogen av oss skal synes å være blitt liggende efter. Hebr. 4. 1. Det heter derfor: «Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.» — Josva fikk ikke ført Guds folk til hvile hin gang. Nu er det vår dag. Er vi villige og trofaste, skal vi tilslutt få gå inn til den sabbatshelg som står tilbake for Guds folk. Ti den som er kommen inn til hans hvile, han har fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. Hebr. 4, 9—10.