Min bror

Min bror.

Ikke to ansikter like, ikke samme røst, samme gang, samme måte. Med all vår likhet er vi dog ulike. I hvert menneske jeg møter på min vei, møter jeg min Gud i et nytt billede, som aldri har vært før, og aldri kommer mer. Hun kan være klædd i purpur eller filler — gjennem dette sitt enestående gudsbillede står hun på samme tid over alle og under alle (Filip. 2, 3). Hun har noget å gi til hver og en, som bare hun kan gi; og hun har noget å motta av hver og en som blott han kan gi. Alle behøver vi hverandre. Først i hverandres favn blir vår lykke hel. Vi er brødre. Og selvfølgelig: I samme mon jeg gjør mitt medmenneske lykkelig, i samme mon blir jeg selv lykkelig og motsatt. Hvad godt og hvad ondt jeg gjør min næste, det gjør jeg alltid mot mig selv.