Matteus 5, 8

Mat. 5, 8.

Salige er de rene av hjertet; ti de skal se Gud. Ut fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, tyveri, falsk vidnesbyrd og forhånelse. Dette gjør mennesket urent. Matt. 15, 18—20.

Når disse onde ting får råde i våre hjerter, er vi urene. Sies der noget tvetydig, noget som kan tages op i flere meninger, da blir det optatt eftersom de forskjelliges hjerter er. De rene av hjertet får det aller beste ut av det; men i urene hjerter gjør alle slags urene tanker sig gjeldende, og disse gjør mennesket urent; ti ånden blir besmittet. Det at det onde bor i vår natur, kan man ikke hjelpe for; men man bærer ansvar for at det ikke får råde. Når ens hu ikke alltid står til det gode, da kommer det onde frem så snart anledning gives. Og når man er enig i — eller dveler ved onde tanker, da blir ens ånd besmittet, og man er uren. Hvis ens hu derimot alltid stod til det gode, vilde man dømme onde tanker, og ens ånd blev bevart ren. Man vilde få se Gud i tingene og forholdene og bli lykkelig.

Der gis en masse anledninger til mistanke. For nogen skal det næsten ingen ting til før mistanken kommer, for andre skal det mere til. Det kommer alt an på hvor uren man er. Man synes å bli behandlet urettferdig, ikke tat hensyn til osv., og så stiger en bitter rot op i hjertet. Hadde man vært ren av hjertet, vilde man sett Guds styrelse i alt dette og vært lykkelig, ja alltid glad.

Det er ikke de ytre forhold som gjør oss urene, bitre, nedtrykte og sure. Nei, alt dette kommer ut fra hjertet. De ytre omstendigheter åpenbarer Gud for de rene av hjertet; men for de urene er onde tanker i virksomhet: bitterhet, avind, misundelse, utukt osv., og man er alt annet enn salig. De rene av hjertet derimot er alltid salige.