Romerne 12, 1

Rom. 12, 1.

«Jeg formaner eder altså brødre ved Guds miskunn at I fremstiller eders legeme som et levende hellig Gud velbehagelig offer.»

I den nye pakt har Gud anvist legemet som offer. Det skulde være levende, hellig og velbehagelig for Gud, for at han kunde anta det. Uten disse betingelser er opfylt, vil og kan Gud ikke anta offeret. Vår mening gjelder intet. Gud er rettferdig, og han gjør ikke personsanseelse, han bøier ikke av, og godtar intet uten det som han har sagt i sitt ord. Guds ord er lutret, og det skal opfylles i oss, så mange som er Jesu disiple.

Det er intet til hinder for at man kan ofre, ja hele sitt liv, uten at ofrene opfyller de av Gud satte betingelser, og de bringer en da ingen åndelig velsignelse eller fremgang. Man dårer sig selv. Slik er det mengden av Guds folk lever.

Det mangler ikke på lys fra Gud, men på sinnelag til å gjøre efter lyset.

Meningen er jo at offeret skal døde roten til synd (synden i kjødet).

Når vi f. eks. gjør dem godt som er onde imot oss, da gives vårt naturlige menneske hen i døden. Vi ofres for Jesu skyld. Ved således daglig å gå inn i Kristi død, forvandles vi fra å være kjødelige til åndelige, fra menneskelige til gudelige. Det blir sant i oss, det som skriften lover. —

Gud så til Abel og til hans offer; men til Kain og hans offer, så han ikke. 1. mos. 4, 4—5.

Hvorfor så Gud til Abel, men ikke til Kain? Fordi Abels offer opfylte betingelsene, men Kains ikke. Det var nemlig de to menns sinnelag som kom frem i ofrene. Abel var velbehagelig for Gud, Kain ikke. — Hvad galt var det i Kains offer? Gud sier det selv: Når du har godt isinne, kan du fritt se op. Kain var ikke i den tilstand overfor Gud, at han kunde gjøre det fullkomment. Han fikk ikke frem blodet, det blev bare grønsaker. Hvad skulde Kain ha gjort, da han blev opmerksom på at Gud ikke så til ham eller hans offer? Han skulde gjort det samme som vi må gjøre i samme situasjon, nemlig ydmyget sig under Guds rettferdige dom, og tatt lærdom av det og elsket sin bror, som kunde lære ham hvordan han skulde gå frem. Uten tvil vilde han da ha lært å bringe Gud velbehagelig offer.

Gud er ikke bløt og feig, så han sier det er bra, når det ikke er bra. Hvor blev det da av vår frelse fra iboende synd? Men han er rettferdig og god, så han lar oss se hvordan det isannhet er fatt med oss. Han viser oss nu ufattelig langmodighet og nåde, forat vi alle skal nå frem til det mål han har tilmålt hver især.

Apostelen formaner oss ikke bare til å fremstille oss som offer, og ikke bare opfylle litt av budet, men ofre oss helt til Guds velbehag.

Om du ofrer, så er det derfor ikke sikkert at ditt offer er likesom din brors offer, og at Gud ser til dig, likesom til din bror. Det kommer en dag da det åpenbares. Da gjelder det ikke å slippe den beske avind til som Kain gjorde, men være ydmyg å la sig lære. Ti for den ydmyge gjelder det ikke bare å være der, men å komme der; ikke bare å ha det, men kunne få det. Sannheten skal frigjøre oss fra alt bedrag. Kjærligheten skal tvinge oss frem på veien.

Guds tanker er å frelse oss, og i sin gjerning med oss er han rettferdig. Om det ikke smaker for vårt naturlige menneske, så smaker det for ånden, når man er kommet frelst igjennem.