«Som mennesker pleier.»

Dette er en meget betegnende sannhet, en åpenbaring av en av de almindeligste og mest skjebnesvangre feil, en feil som hindrer all utvikling, fordi den har sin rot i stolthet; og Gud står jo de stolte imot. 1. Pet. 5, 5. Det er også en unddragelse, og Gud har ikke lyst til den sjel som unddrar sig. Hebr. 10, 38.

Slik pleier menneskene å gjøre: De skjuler sine synder; de dølger sine misgjerninger. De vil ikke være ved det gale de har gjort; de undskylder sig og bortforklarer sine misgjerninger. De later som om de ikke vet om dem engang, ja de skjønner ikke engang hvad der menes — så helt uskyldig anstiller de sig.

Hvis jeg hadde gjort slik, mener Job, da var det ikke noget rart om det gikk galt med mig. Men sådan hadde han altså slett ikke gjort. Tvertimot, han hadde åpent erkjent sin synd — uten å akte på menneskenes forakt — just derfor var han også blitt den kvitt, som skrevet står: «Den som skjuler sine overtredelser, har ingen lykke; men den som bekjenner og forlater dem, finner forbarmelse.» Ord. 28, 13.

La oss da ikke gjøre som mennesker pleier; men la oss gjøre som Job; ti han blev i sin samtid den rettferdigste mann på jorden, ja såre lykkelig. — —