Sann frihet - falsk frihet

september 1930

Sann frihet er å bli frigjort fra synd, mennesker og de jordiske ting som med mange hemmende bånd hindrer mig i å gjøre Guds vilje.

Disse bånd er for alle mennesker både sterke og mange.

De har sin rot i arvesynden, 1. Pet. 1, 18, og er med sterke bånd vevet sammen med kjødet, dets lyster og begjæringer, og de er stikk imot Åndens vesen og trang.

Frigjørelsen ligger i å følge Ånden. Gal. 5, 16. Ved å følge kjødets begjæringer, blir man bundet. Alt Guds arbeide i sjelen er å løse den. Satans arbeide er å binde. Ved mine gjerninger blir jeg enten bundet eller frigjort. Alle mine handlinger er en sæd, og «den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden skal høste evig liv av Ånden». Gal. 6, 8.

Har et menneske en bestemt dårlighet, for eks.: Svak overfor andre, feig, eftergivende og lite bestemt, så er det rimelig at foreldrene og besteforeldrene hadde en god del av dette. Det liv en selv har levet, har rimeligvis forøket dårligheten. Når en slik sjel blir omvendt, vil den lide av den samme svakhet, og selv ikke Åndens dåp borttar den dårlighet som er arvet fra fedrene. Man avlegger noen ytre dårligheter, sådanne som folk i almindelighet regner for synd, men lenger når man som regel ikke. Hvad Guds ord sier, spørres sjelden efter.

Får så Gud føre en slik svak sjel, oplyse den om veien ut fra syndens fangenskap og vise den noen av de verste bånd, så er det en ting som stadig står for sjelen: «Vær ikke feig». Der hvor den før tidde stille og trakk sig tilbake, går den nu på med frimodighet. Anledningene er mange, og i blind iver for det ene søker man å komme feigheten tillivs. I bøker og blader, på møter og stevner, i samtaler og brever leter den efter det den har bruk for, og den som leter, finner. Mange andre gode ord går en slik sjel forbi, men tilskyndelserne til frimodighet, til ikke å anse personer o.s.v., griper den, og menneskefrykten må litt efter litt vike, fordi man skjerpes ved å stå for sin nestes åsyn. Slik går det også når man får se sin egenkjærlighet, havesyke, misunnelse, trettesyke, herskesyke o.s.v. Den som vil bli fri fra disse fiender, søker efter midler, og efterhvert som man finner disse, frigjøres sjelen. De jordiske ting har en stor bindende makt for de fleste troende. Man bindes av hus og gård, skog og eiendom, penger og pengeverdier. Bekymringer for hvad man skal ete og drikke og klæ sig med, er sterke bånd, selv for dem som har faste inntekter og har det forholdsvis rummelig.

Jesus sier: Vær ikke bekymret for hvad I skal ete og drikke og klæ eder med, ikke bekymret for fremtiden.

Ved tro på Guds vise styrelse og omsorg løses man fra slike bekymringer og føres ut i sann frihet.

2. Falsk frihet. Den falske frihet er et djevelens påfund for å fange menneskesjele og holde dem lenket under skinn av frihet. Den er en sidevei, skilt fra Kristus som er veien, sannheten og livet. Det falske og det ekte (sanne) har oftest stor likhet. Falske pengesedler kan være så lik de ekte, at der må særlig sakkyndige til for å se forskjell.

Blandt de troende ferdes mange falskmyntnere, som lover frihet, men selv er vanartens træler, 2. Pet. 2, 19. Den falske frihets predikanter lever selv efter sine lyster, og de kan derfor ikke i sannhet hjelpe andre til frigjørelse fra synden, hvilket de heller ikke prøver på.

Jeg hørte en sådan «frihets» predikant engang tale omkring en time om seier, men han nevnte ikke ordet synd, langt mindre forskjellige synder og lyster. Der var stor begeistring og meget av halleluja-rop.

Mennesker som lever i falsk frihet, gjør ting i «tro», som selv den borgerlige lov dømmer og straffer. Første del av 1. Kor. 10, 23 er et godt plaster for en dårlig samvittighet; resten av verset og det følgende vers blir hoppet over.

Falsk frihet er frihet for kjødet, frihet for lystene, fri fra dom, fri fra lidelse, fri fra plager, fri fra omsorg for andre, men nyte mest mulig velvære selv; yde lite og få meget i vederlag. Menneskenes sinnelag åpenbares; de finner hvad de søker, enten i den ene eller den andre forsamling, for der er mange arter og grader av den falske frihet, fra den fine avvikelse til de verste åpenbare synder og laster.