Rettferdighet

Rettferdighet. Rettferdiggjort ved tro. Straks før sin utgang av verden ber Jesus til sin «rettferdige Fader». Joh. 17, 25. Verden har ikke kjent dig; men jeg har kjent dig. Verden kjenner altså ikke Gud som en rettferdig Fader. Den kjenner overhodet ikke noget til rettferdighet; ti der finnes ikke en rettferdig, enn ikke en. Rom. 3, 10. Rettferdighet er derfor en himmelsk gave og kommer ned til oss her ovenfra. Den kom med ham som kunde si: «Rettferdige Fader», og om hvem denne rettferdige Fader sa: «Dette er min Sønn, den elskelige, hør ham». Han var «Rettferdighetens Elskelige Sønn.»

Men nu er Guds rettferdighet åpenbart uten loven ved troen på Jesus Kristus. Rom. 3, 21 og 22. Denne åpenbarelse skjer derved at Kristus tar bo ved troen i våre hjerter. Ef. 3, 17. Loven kunde fordømme mennesket; ti der er skrevet: «Forbannet er hver den som ikke blir ved i alle lovens bud, så han gjør dem». Men nu, ved tro, kan vi bli gjort levende — uten loven, Gal. 3, 21; ti den siste Adam er blitt til en levendegjørende Ånd. 1. Kor. 15, 45.

Det å bli gjort levende er å komme på opstandelsens grunn, og å være opreist er det samme som å være rettferdiggjort; ti der er skrevet: Han blev gitt for våre overtredelser og «opreist til vår rettferdiggjørelse» Rom. 4, 25. Men ikke Kristus alene er opreist: Vi er opreist med ham. Kol. 3, 1.

Rettferdigheten hersker. Rettferdigheten hersker «foran korset» ved lov, «på korset» ved nåde og rettferdighet, «bak korset» ved sig selv i sin frigjorte herlighet — uhemmet av alt. «På korset» går rettferdigheten til kamp mot syndelegemet, inntil dette blir ganske tilintetgjort. Under denne troens gode strid må rettferdigheten ha vår vilje med sig. Rettferdighetens triumf over Satan og synden kommer tilsyne i et lidende menneske som står synden og Satan imot inntil blodet. Rettferdighetens triumf over døden er dens gjenforening med sjelen i paktens blod, Hebr. 13, 20, på opstandelsens grunn.

For oss mennesker med synd i kjød vilde det være den blodige død og undergang om rettferdigheten straks blev gjennemført på oss. Den må derfor herske over oss ved nåde, Rom. 5, 21, for omsider å nå sitt mål: Ikke å bli forgjeves, men lykkelig få oss likedannet med Kristus i hans død, så lenge vi selv hungrer og tørster efter rettferdighet. Herren er rettferdig på alle sine veie og miskunnelig i alle sine gjerninger. Sal. 145, 17.

Rettferdighet må være parret med kjærlighet og langmodighet, siden den bier på den som vil la sig frelse, og venter med utøvelsen av sine domme over de ugudelige. 1. Pet. 3, 20. Grunnet Kristi død for alle åpenbarer rettferdigheten sig i alle menneskers samvittighet. Ut herfra kan der gis gode love og opstå rettferdige dommere i verden, og hvert menneske kan av sig selv finne ut hvad rett er.

Rettferdighetens mål er å sette alt i rette skikk efter sin egen bedømmelse. Og da den overgår all annen bedømmelse, står den ene tilbake, efterat alt og alle er blottet og beseiret av dens domme. Rettferdigheten er altså kronet, og den kroner hver den som underlegger sig dens love. 2. Tim. 4, 8. Åb. 2, 10.

Herre, Israels Gud! Du er rettferdig. Esr. 9, 15. Du opfylte dine ord; ti du er rettferdig. Neh. 9, 8. Herren elsker de rettferdige. Sal. 146, 8. Rettferdiges bolig velsigner han. Ord. 3, 33. Rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere inntil høilys dag. Rettferdiges forventning er glede. Ord. 10, 28. Den rettferdige skal ikke rokkes evindelig. Ord. 10, 30.

Salig derfor hver den om hvem det i sannhet kan sies: Det er en rettferdig mann; det er en rettferdig kvinne.