Rettferdighet

Rettferdighet. Gud er rettferdig. Mennesket var fra begynnelsen rent og godt, men ved fallet blev de Guds motsetning.

Der finnes blandt menneskene ingen rettferdig, ikke en. Alle er avvekne. Alle har syndet og fattes Guds ære. Rom. 3. Der finnes 2 måter å komme ut av dette uføre på. Den ene måten er å ta imot Kristus som en forsoner. Hans forsoningsverk blir da regnet oss til rettferdighet. Alle våre urettferdige handlinger som vi har gjort, blir ikke tilregnet oss. Ved troen på syndernes forlatelse blir vi frelst fra fortapelsen. Nøken kommer vi frem for dommen uten å ha gjort en rettferdig gjerning, idet Kristus har gjort alt. Vi har intet arbeide utført. Ganske selvfølgelig er det, at Gud som er rettferdig, ingen lønn kan tildele oss; han skal betale enhver eftersom hans gjerninger er.

Det mest fullkomne er, at vi efter å ha fått syndernes forlatelse, mottar frelsen ved Kristi liv. Rom. 5, 10. Vi går frivillig inn på den samme lidelsens og dødens vei, som Kristus gikk. Vi blir døpt med den samme ånd og får den samme tro som han, den som overvinner verden.

Vi avklæder oss vårt gamle, urettferdige vesen ved doms og fortærelsens ild, ved tro. Ved denne tro og ved denne ånd iklær vi oss de hellige, rettferdige gjerninger, som er lagt tilrette for oss før verdens grunnvold blev lagt, og blir personlig rettferdige.

Dette er et løp som tar tid, kortere eller lenger, alt efter den enkeltes troskap. En for en ifører vi oss disse gjerninger, som er av Gud, og vi får del i guddommelig natur. Vi blir Gud lik. Lønnen for dette er evig herlighet sammen med Kristus, som gikk foran. Den som lider med ham, skal herliggjøres med ham. Jo, mer vi har lidt ut med ham, desto mere blir vi delaktige i hans herlighet. Halleluja! — Amen.